Airbourne: No Guts No Glory

AC/DC har kanskje aldri vært større i Norge, noe som drypper veldig på alle aspiranter rundt om kring.


I forhold til det er Airbourne kanskje nærmest, i divisjonen med Jet, Wolfmother og The Datsuns.

Airbourne har kanskje hakket større tempo, men Angus Young-riffene sitter fra start til mål. Til sammenligning med alle bandene over er også Airbourne fra Australia, der retrorocken lever det gode liv.

Og det spres lett over til vårt territorium da Airbourne pøser ut energibomber som "Born To Kill", den litt seigere "No Way But The Hard Way" og riffvinneren "Loaded Gun".

Det er mulig å gjøre duckwalk til hele No Guts No Glory, og liker du tidløs rock er Airbourne en vinner på et hvert vorspiel du måtte ende opp på.

18 låter over 60 minutter er mye gitarboogie for pengene, men på No Guts No Glory går både kvantitet og kvalitet hånd i hånd til en hinsides fest.

Vel møtt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

NRF: Airbourne tok av

(08.07.10) (Kvinesdal/PULS): Airbourne har grisebanket klubber og større innendørssteder gjennom hele 2010. Nå når de australske ungfolene har trukket utendørs er det ikke mindre trøkk av den grunn.


Airbourne: Guts & glory i bøtter og spann

(16.03.10) (Oslo/PULS): Australske Airbourne har siden sin debutskive, ”Runnin’ Wild” (2008), vunnet stadig mer og mer terreng i rockeverdenen. I forrige uke ga de ut plate nummer to, ”No Guts. No Glory.” og denne uka spilte de på John Dee i Oslo. Og når man ser og hører bandet på scenen, er det ingen grunn til å lure på hvorfor deres popularitet stadig stiger.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Sviir - en sann svir!

(14.01.26) Et adrenalinskudd? Ja, helt opplagt. Sviir spiller seg rett inn i toppsjiktet i norsk rock.