Airbourne: No Guts No Glory

AC/DC har kanskje aldri vært større i Norge, noe som drypper veldig på alle aspiranter rundt om kring.


I forhold til det er Airbourne kanskje nærmest, i divisjonen med Jet, Wolfmother og The Datsuns.

Airbourne har kanskje hakket større tempo, men Angus Young-riffene sitter fra start til mål. Til sammenligning med alle bandene over er også Airbourne fra Australia, der retrorocken lever det gode liv.

Og det spres lett over til vårt territorium da Airbourne pøser ut energibomber som "Born To Kill", den litt seigere "No Way But The Hard Way" og riffvinneren "Loaded Gun".

Det er mulig å gjøre duckwalk til hele No Guts No Glory, og liker du tidløs rock er Airbourne en vinner på et hvert vorspiel du måtte ende opp på.

18 låter over 60 minutter er mye gitarboogie for pengene, men på No Guts No Glory går både kvantitet og kvalitet hånd i hånd til en hinsides fest.

Vel møtt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

NRF: Airbourne tok av

(08.07.10) (Kvinesdal/PULS): Airbourne har grisebanket klubber og større innendørssteder gjennom hele 2010. Nå når de australske ungfolene har trukket utendørs er det ikke mindre trøkk av den grunn.


Airbourne: Guts & glory i bøtter og spann

(16.03.10) (Oslo/PULS): Australske Airbourne har siden sin debutskive, ”Runnin’ Wild” (2008), vunnet stadig mer og mer terreng i rockeverdenen. I forrige uke ga de ut plate nummer to, ”No Guts. No Glory.” og denne uka spilte de på John Dee i Oslo. Og når man ser og hører bandet på scenen, er det ingen grunn til å lure på hvorfor deres popularitet stadig stiger.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.