Grand Island: En gedigen lykkepille!
(Kristiansand/PULS): Grand Island har gjestet Sørlandet et par ganger tidligere, men dette var av ulike årsaker undertegnedes første møte med Grand Island live. Det ble kjærlighet ved første blikk, for makan til liveband er det lenge siden jeg har opplevd.
/ /
Jeg har egentlig aldri helt fått øynene opp for Grand Island, uten at jeg helt vet hvorfor. Men da jeg hørte deres siste skive, "Songs From Östra Knoll 1:22", fikk jeg fullstendig bakoversveis. I mine ører er dette et av 2000-tallets aller beste norske album, og jeg har i flere uker hatt store problemer med å høre på noe annet enn nettopp denne skiva.
Som tidligere nevnt var dette første gang jeg så bandet live, og jeg var spent på om de greide å overføre sine relativt intrikate taktskifter og sitt særegne sound over til konsertformatet. Og det tok ikke lang tid før jeg fikk svaret jeg ønsket meg. Grand Island er et liveband av uante dimensjoner, og de kjørte på med et herlig driv og mye spilleglede. Når settlista atpåtil var av den perfekte sorten, med topplåtene fra bandets tre skiver, var det lite å utsette på kvelden.
Fra førsteskiva "Say No To Sin" ble vi servert godlåtene "...And Then I Still Said Yes To Sin" og minihiten "Us Annexed" i forrykende versjoner. Fra Spellemann-nominerte "Boys & Brutes" fikk vi selvsagt sommerhiten "Wish It Was Summer Always" og vanvittige "Love In Decay", som avsluttet konserten. Men hovedfokus lå på den siste skiva, og derfra var "Angelila", "Sundance & Cassidy" og min personlige favoritt "Young Wrath" blant noen av låtene som ble framført.
Grand Islands heftige blanding av country, indierock og prog er ganske unik, og som liveband imponerte de stort. Jeg har jaggu vært på mange konserter i mitt lange liv, og stiller relativt høye krav til skamros, men Grand Island fortjener de største superlativer for sin utrolige entusiasme og treffsikkerhet. Og når låtmaterialet holder et så høyt nivå, er det bare å ta av seg det man har av hodeplagg. Jeg kan knapt huske sist jeg har stått med et smil om munnen fra start til slutt på en konsert.
På toppen av det hele skal Charlies Bar ha sin velfortjente ros for fantastisk lyd under hele konserten.
Nå begynner jeg å gå tom for superlativer, så la oss konkludere med at Grand Island gjennom gårsdagens konsert skaffet seg minst én ny blodfan.
Del på Facebook | Del på Bluesky