Rigmor Dahl Delphin, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons
Rigmor Dahl Delphin, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


I rocke-kretser ble han liksom aldri akseptert. Vidar Lønn-Arnesen fikk aldri noe godkjentstempel av generasjonen som ble til langhåra rock-entusiaster mot slutten av ’60-tallet. Men «Ti i skuddet» var et veldig populært radioprogram, og det var faktisk første gang nymotens popmusikk – «piggtrådmusikk» - kom på lufta i riksdekkende radio. Vidar Lønn-Arnesen var programleder fra starten i 1965 til 1990.

I en time i beste sendetid fikk radiolytterne tilgang til datidas popmusikk – den som gjaldt for ungdommen, mest tenåringene. I begynnelsen ble mentometerknapper for et utvalgt publikum i studio et velkjent fenomen, en ordning som etter hvert ble erstatta av nymotens telefonstemmer.

Hvilke band og hvilke låter gikk til topps? The Monkees herja lenge med «I’m a Believer”, men alle “cred-banda” fikk etter hvert plass. The Beatles, The Rolling Stones, Kinks, The Who. Men mentometerknappene gikk varmt også for Hootenany Singers, Ola & The Janglers og Jim Reeves. Mange var glad og fornøyd 24. februar 1967 da The Beatles endelig danka ut The Monkees med “Penny Lane”!

Etter at han slutta i «Ti i skuddet», gikk Lønn-Arnesen til den eldre garde. «Da Capo!» ble en kjempesuksses på TV, programmet han leda sammen med Gunvor Hals og kapellmester Per Husby. Vidar Lønn-Arnesens navn er også uløselig knytta til Melodi Grand Prix, elska og hata under hans ledelse fire ganger på ’70-tallet.

Vidar Lønn-Arnesen fikk kongens fortjenstmedalje på sin 70-årsdag, og var med på å etablere Seniorsaken tidlig på 2000-tallet.

En pionér både i radio og TV har forlatt oss, og vi gjør det så gjerne: Vi tar en rungende og lystig sang for Vidar Lønn-Arnesen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.