Rigmor Dahl Delphin, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons
Rigmor Dahl Delphin, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


I rocke-kretser ble han liksom aldri akseptert. Vidar Lønn-Arnesen fikk aldri noe godkjentstempel av generasjonen som ble til langhåra rock-entusiaster mot slutten av ’60-tallet. Men «Ti i skuddet» var et veldig populært radioprogram, og det var faktisk første gang nymotens popmusikk – «piggtrådmusikk» - kom på lufta i riksdekkende radio. Vidar Lønn-Arnesen var programleder fra starten i 1965 til 1990.

I en time i beste sendetid fikk radiolytterne tilgang til datidas popmusikk – den som gjaldt for ungdommen, mest tenåringene. I begynnelsen ble mentometerknapper for et utvalgt publikum i studio et velkjent fenomen, en ordning som etter hvert ble erstatta av nymotens telefonstemmer.

Hvilke band og hvilke låter gikk til topps? The Monkees herja lenge med «I’m a Believer”, men alle “cred-banda” fikk etter hvert plass. The Beatles, The Rolling Stones, Kinks, The Who. Men mentometerknappene gikk varmt også for Hootenany Singers, Ola & The Janglers og Jim Reeves. Mange var glad og fornøyd 24. februar 1967 da The Beatles endelig danka ut The Monkees med “Penny Lane”!

Etter at han slutta i «Ti i skuddet», gikk Lønn-Arnesen til den eldre garde. «Da Capo!» ble en kjempesuksses på TV, programmet han leda sammen med Gunvor Hals og kapellmester Per Husby. Vidar Lønn-Arnesens navn er også uløselig knytta til Melodi Grand Prix, elska og hata under hans ledelse fire ganger på ’70-tallet.

Vidar Lønn-Arnesen fikk kongens fortjenstmedalje på sin 70-årsdag, og var med på å etablere Seniorsaken tidlig på 2000-tallet.

En pionér både i radio og TV har forlatt oss, og vi gjør det så gjerne: Vi tar en rungende og lystig sang for Vidar Lønn-Arnesen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!