Grand Island: Boys And Brutes
Med sine dype røtter i sørstats-indie med et hint av tourettes light er Grand Island tilbake med oppfølgeren til Say No To Sin fra 2006. Boys And Brutes dyrker fortsatt lyden fra americana kun avbrutt av vindskeive progressive partier som hever dem langt over popens enklere uttrykk.
Det er alltid gøy å høre et så gjennomarbeidet album som virkelig oser av blod, svette og tårer. Til tross for et tilsynelatende skranglete uttrykk er det ingenting som er tilfeldig på denne platen. Bandet består av åpenbart dyktige musikere som mestrer en rekke sjangrer og ikke minst vitenskapen med å sette de ulike elementene sammen til en komplett helhet.
Plata åpner med en stille bris av en låt i Ass And Disco før stormen følger like etter med I Am The Horizon, hvor vokalist Espen Gustavsen og koringen virkelig kommer til sin rett. Like etter følger beistet Behemoth i et forrykende tempo der orgelet jager kompet av gårde i en energisk jakt. Love In Decay er en annen knallsterk låt der refrenget kunne løftet en Zeppelin av bakken.
Singelen Wish It Was Summer Always er en radiovennlig sak som stikker seg ut som lite annet enn nettopp det. Her kan det også nevnes at lyrikken i majoriteten av disse låtene er like kryptiske som innholdet i en sjampo flaske. Enten er de så viktige at de er inspirert av flinkiser som Hemingways Tip Of The Iceberg-teknikk, hvor mesteparten av betydningen ligger under overflaten, eller så er de meget nedprioritert og usammenhengende. Dette bringer uansett ikke helhetsinntrykket ned når låtene er av et slikt grovt kaliber.
Grand Island stiller i en egen liga i Norge da det er svært få eller ingen som spiller en slik form for musikk. Bandet er anno 2008 i storform og utstråler en energi som få er forunt.
Del på Facebook | Del på Bluesky