Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud

Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.


Paal Flaata / Frogner kirke, Oslo / 16.10.25


Om du syns denne introen ble vel svulstig og gudfryktig, så iler jeg til med en forklaring. Når Paal Flaata denne høsten gjør «In Memory of Elvis 90 Years, Peace in the Valley Tour”, plukker han nemlig ikke hvilke som helst Elvis-låter. Stikkordet er gospel.

Elvis Presley (1935-77) var nok mest kjent som King of Rock’n’Roll – «That’s All Right», «Heartbreak Hotel», «Hound Dog”, “Jailhouse Rock”, “Trouble”, “Burning Lover”, “Blue Suede Shoes”, “All Shook Up”. Vi snakker om grunnsteiner i sjangeren vi kjenner som rockabilly eller rock’n’roll. Og NB! Nesten alle disse klassikerne ble spilt inn utelukkende med bruk av akustiske instrumenter!

Når Paal Flaata har med seg Gøran Grini (tangenter), Jørn Raknes (gitarer) og Torkild Sannes Søby (bass) har han altså med seg et slags originalt Elvis-komp.

Men altså: Gospel – Elvis rådde over et stort religiøst repertoar. Og han sang med tro-verdighet. Take my hand, precious Lord! Reach out to Jesus!

Paal Flaata behandler dette materialet suverent, og med respekt. Han er som skapt til å tolke Elvis’ repertoar; han synger som Elvis, uten å framtre som en Elvis-imitator. «Liksom-Elvis’er» i for trangt sceneantrekk og parykk fins det nok av. Men Stephen Ackles er fortsatt dypt savna!

Musikalsk er ikke gospel-repertoaret alt for utfordrende. Det blir mye kjente akkorder der den ene septimen etter den andre fører nettopp dit den føre oss. Gøran Grini krydrer med noen blues/jazz-akkorder der han finner plass, og bandet låter i det hele tatt genuint Elvis-komp.

Musikerne opptrer også innimellom som trestemt kor, også det helt etter boka. Stilreint så det holder, vil jeg si – og vel så det.

- Sitter dere godt? spør Flaata spøkefullt. Trebenkene i Frogner kirke er som kirkebenker flest. Men i kveld er det ingen som tar notis av «flis i rompa». For Paal Flaata trollbinder.

Kveldens gospel-høydepunkt kommer midtveis. «I Believe» er i sannhet en mektig opplevelse, mens Grinis munnspill i «Help Me» sender tankene til selve himmelfarten!

Mot slutten gjøres plass til mer verdslig stoff, og som Flaata kan tolke Paul Simons «Bridge Over Troubled Water»!

De takker av med «Can’t Help Falling in Love», men før det får vi «You’ll Never Walk Alone». Rogers & Hammerstein skreiv den til musikalen «Carousel» i 1945, men sangen er i dag mest kjent som hymnen som runger ut over Anfield når Liverpool FC spiller sine hjemmekamper. Måtte Gud forby, men Paal Flaata synger den så noen og hver kan bli Liverpool-supporter.

Paal Flaata og hans band framførte disse sangene i Frogner kirke:

TAKE MY HAND, PRECIOUS LORD
REACH OUT TO JESUS
MILKY WHITE WAY
IN MY FATHER´S HOUSE
I BELIEVE
I FORGOT TO REMEMBER TO FORGET
THE FIRST TIME EVER I SAW YOUR FACE
WHERE COULD I GO BUT TO THE LORD
CRYING IN THE CHAPEL
HELP ME
SUPPOSE
WORKING ON A BUILDING
YOU DON´T KNOW ME
AND I LOVE YOU SO
PEACE IN THE VALLEY
LAWDY MISS CLAWDY
WHERE NOONE STANDS ALONE
BRIDGE OVER TROUBLED WATER
AN AMERICAN TRILOGY
YOU´LL NEVER WALK ALONE
CAN´T HELP FALLING IN LOVE WITH YOU


Del på Facebook | Del på Bluesky

Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.