W.A.S.P.: Babylon
På 80-tallet var Blackie Lawless og resten av W.A.S.P. vant til å sjokkere. Sceneshow, tekster og antrekk var skreddersydde for å provosere samfunnets besteborgere og for å tiltrekke seg skandalesugen Heavy Metal-ungdom. Dette er imidlertid lenge siden.
Siden den gang har verden sett og hørt det meste, og W.A.S.P. har de siste årene ikke utløst noen sjokkeffekt blant noen. Men Babylon, W.A.S.P.s nye studioskive, makter i det minste om ikke å sjokkere å overraske positivt.
Ikke det at frontfigur Lawless, bandets eneste originalmedlem, nå gjør noen som helst form for nybrottsarbeid musikalsk (singelen Crazy er som Wild Child fra 1985-albumet The Last Command om igjen), men med Babylon har han klart å få W.A.S.P. til å overleve enda et nytt tiår. Med integriteten i god behold. Og det er jaggu ikke verst.
For albumet holder mål. Temamessig surrer tekstmaterialet rundt apokalypsens fire ryttere; herrene Sult, Krig, Sott og Døden sjøl. Dette får imidlertid ikke albumet til å høres mer dommedagsorientert ut enn hvilket som helst annet Metal-album, men det hele preges av en fandenivoldskhet og en energi som en ikke kan ta for gitt hos band som har eksistert i mer enn 25 år.
Utover i plata dukker høydepunkt som Thunder Red og Seas Of Fire opp. Disse er på ingen måte slagere som I Wanna Be Somebody eller Blind In Texas, men de er utmerkede alibier for å kunne kalle Babylon et hardslående og drivende metallalbum.
De rolige stundene på skiva, Into The Fire og Godless Run er holdbare, men ut over det ikke særlig nevneverdige. Blackie Lawless har kun én virkelig god ballade på samvittigheten, Hold On To My Heart, og det begynner nå å bli ganske lenge siden han skrev den.
Fra tid til annen slenger Blackie Lawless en coverlåt inn blant sitt selvskrevne material. Denne gang byr han på hele to lånte låter blant platas kun ni spor. Burn av Deep Purple og Chuck Berrys Promised Land står for første gang frem i W.A.S.P.-drakt. Og det må jammen sies at førstnevnte passer best inn på skiva. For øvrig er dette et modig valg, siden Blackie aldri har kunnet skryte på seg stemmepraktene til David Coverdale og Glenn Hughes, som opprinnelig sang låta.
Promised Land avslutter heldigvis Babylon; en annen plassering ville blitt helt feil da denne låtas ufravikelige rockandroll-struktur bryter helt med resten av albumet.
Selv om man fra før måtte ha alle de tretten forrige studioalbumene til W.A.S.P. i platesamlinga si, så vil Babylon likevel by på friske og utfordrende øyeblikk. Uansett, på W.A.S.P. sin nylig påbegynte Europa-turné venter intet mindre enn syv spillejobber på bandet her i Norge. Bø i Telemark, Stavanger, Haugesund, Kristiansand, Oslo, Jevnaker og Trondheim får besøk nå i høst. Det er nok ikke mange Babylon-låter som finner veien til livesettet da, men det står svært mye respekt av at et band, lenge etter sin storhetstid, fortsatt gir ut nye og maktdemonsterende album, og som ikke vet bedre enn å aldri slutte med å turnere.
Del på Facebook | Del på Bluesky