Kings Of Convenience: Declaration Of Dependence

5 år etter forrige album, dukker Kings Of Convenience opp med plate nummer tre. "Declaration Of Dependence" er en stillferdig og moden plate.


«So we meet again, after several years...» synger Erlend Øye og Eirik Glambæk Bøe i «Boat Behind», fem år etter forrige album. Etter den litt mer poppa Riot On An Empty Street er de tilbake i det intime og nedstrippede formatet de startet med.

Declaration Of Dependence er et album der stemmene og gitarene lever mer i landskapet til debuten Quiet Is The New Loud. De synger harmonier og blir kompet kun av sine egne gitarer og en og annen stryker i bakgrunnen. Og i en verden der plateprodusenter stæsjer opp artister med et nærmest utenomjordisk lydbilde etterhvert, er det godt å ha Kings Of Convenience tilbake i det varme, intime og usminkede.

Låtmessig er det jevne kvaliteter over hele Declaration Of Dependence. Ingen «I'd Rather Dance With You», eller andre utpregede enkeltøyeblikker. Duoen er blitt eldre og mer modne, og serverer 45 minutter med smakfulle og luftige arrangementer og låter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Den (nesten helt) akustiske bølgen

(30.06.21) Den kommer fra alle kanter av nasjonen denne våren og sommeren - den akustiske bølgen.


Kings Of Convenience for London-ambassaden

(08.10.01) Våre akustiske venner i Kings Of Convenience har fått et celebert oppdrag i anledning Nobels fredspris. 12. oktober blir den 100. Fredsprisen annonsert Oslo. Bergenserne markerer dagen i Norges London-ambassade.


Kings Of Convenience er blitt entertainere!

(30.03.01) (Oslo/Puls): De kom rett fra Dublin hvor de hadde vært oppvarmingsband for de amerikanske lo-fi veteranene i Low. Deres misjon var å overbevise et fullsatt Rockefeller om at "Quiet Is The New Loud"-bølgen er kommet for å bli, og at massiv kritikerros fra både inn- og utland er noe de fortjener. Hvilket de etter dette definitivt gjør - om man skal legge stemningen og responsen blant publikum til grunn.


Kings Of Convenience - Hysj!

(20.02.01) (Trondheim/PULS): Klokka 22.30 lørdagskveld og utsolgt i storsalen. 750 mennesker inne i det store runde rommet, men det var en ting som ikke stemmer. De satt helt stille, de hysjet faktisk på hverandre. De ventet på at Kings Of Convenience skulle spille.


Kings Of Convenience avlyser i London

(31.01.01) I kveld skulle vært en særdeles viktig kveld i livet til de unge herrer som utgjør Kings Of Convenience: Plateslipp i London. Så er alt avlyst - på grunn av en dårlig forkjølelse...


Kings Of Convenience: Quiet Is The New Loud

(30.01.01) Oppsiktsvekkende, så absolutt. Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe er ektefødte barn av lo-fi-bølgen i Bergen. Og de våger å ta´n helt ut. Kings Of Convenience er i sin essens mye mer visesang enn hva f.eks. bysbarnet Eggum har stelt med de siste ti åra. Likevel er de rock. Det har med attitude å gjøre.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.