Grei skuring fra The Stranglers

23 år etter sitt siste Oslo-besøk var det udødelige punkrock/ new wave-bandet tilbake i byen med sin Greatest Hits-Tour. De gamle heltene tok ikke kvelertak på publikum, men høydepunktene kom etter hvert. En nesten utsolgt Sentrum Scene fikk oppleve et Stranglers anno 2009 som på sitt beste er et glimrende live-band, men som også bar preg av litt mye rutine under deler av konserten.


The Stranglers / /



Foto: Stein Gutuen

To av originalmedlemmene var med nå; Bassist og medvokalist J.J. Burnel, og Dave Greenfield på keyboards. Nettopp disse to er fundamentet i det karakteristiske lydbildet til The Stranglers.


Foto: Stein Gutuen

Originaltrommis Jet Black (på 70!) skulle vært med, men sliter med sykdom og var erstattet med Ian Barnard. "Stemmen" til gamle Stranglers; Hugh Cornwell sa takk for seg i 1990. Men siste tilskudd til stammen; Baz Warne på vokal og gitar er slett ingen dårlig erstatning.

Britene åpner med en grei gjennomkjøring av (Get A) Grip (On Yourself). Det er bra trøkk over Peaches og de leverer en gnistrende Nice 'N' Sleazy. J.J. Burnel imponerer med sine distinkte og buldrende basslinjer. Publikum våkner. Spede tilløp til allsang. Gode versjoner også av Skin Deep og No Mercy fra 84-albumet Aural Sculpture. På sistnevnte deler J.J vokalen med Baz.

Når Always The Sun kommer innbys det til allsang. Den kommer og gulvet gynger. I midtpartiet synes jeg de faller litt. De får heller ikke deres største hit Golden Brown opp til de store høyder.

Når de velkjente tonene til Walk On By drønner ut i lokalet løsner det igjen. Dave Greenfield får virkelig boltre seg på sine tre keyboards. Inspirasjonen fra The Doors kommer tydelig fram her. Dette må da være en av tidenes tøffeste coverlåter?!


Foto: Stein Gutuen

Hanging Around fra 77-albumet Rattus Norvegicus er tett og god. Med en sterk Big Thing Coming fra 2004 viser kvelerne at de fortsatt har endel å by på fra nyere utgivelser. Salen responderer høylydt. Det setter en blid Burnel tydelig pris på.

Vi blir tilgodesett med fire ekstranummere. Punklåta Something Better Change skuffer ikke. En utmerket No More Heroes avslutter kvelden. J.J. smiler og takker folket, lyset tennes og det er ubønnhørlig slutt etter 70 minutter. Greit gjennomført, kanskje litt mye på kun rutine, men The Stranglers fikk vist at de fortsatt kan. Lyden var forøvrig god under hele konserten.

PS! Burnels basslinje i Peaches har nylig blitt kåret til tidenes beste i Bass Guitar Magazine. Puls gratulerer!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Best of The Stranglers for første gang i LP-format

(26.09.20) De var vel aldri noe punk-band. Men de debuterte samtidig med Sex Pistols. Og da blei jo alle band «punk», eventuelt «new wave». I Norge – nyveiv.


The Stranglers: Live

(02.01.01) For 23 år sida ga The Stranglers ut den profetiske "No More Heroes". Låta var i utgangspunktet ikke ment så endimmensjonalt av denne gjengen gamle trotskister, men punkens samtidige anti-autoritære holdninger og "Think-For-Yourself"-attitude, gjorde sitt til at den er blitt stående som en ideologisk bærebjelke, også for generasjonene etterpå. Nylig ble det lagt fram en undersøkelse som viser at halvparten av dagens unge svarte "ingen", "meg selv", eller "vet ikke" på spørsmålet om hvem som er deres helter og forbilder. The Stranglers skal selvfølgelig ikke ta all æren for denne utviklinga. Heller ikke ble det gjort mange konsekvensanalyser av hva slags egosamfunn individualismen (og reaksjonene på det stivnete likhetsamfunnet på slutten av 70-tallet) egentlig gikk ærend for.


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!