Tasmin Archers musikalske gryte
De 11 låtene glir behagelig av gårde, med et uttrykk som både føles tidløst og smått eksperimentelt. Låtene glir forbi som skyer man nikker til, men ikke helt husker fasongen på.
Men Archer har aldri vært kun en one-hit-wonder. Siden den gang har årene kommet og gått og hun har delt flere album med oss. I Archers tilfelle betyr ikke tidens tann falming, men heller modning. Vokalen hennes har beholdt en tidløs kompleksitet og kvalitet. Samtidig viser hun seg som leken og litt eksperimentell.
«A Cauldron of Random Notes» er ingen katalog med radiohits, men snarere en musikalsk gryte der det blandes stilarter, teksturer og stemninger.
Åpningssporet “Vibration of Life” setter standarden for albumet. Med en rytme som nikker til dub og akkorder med gospelpreg, føles sporet som en stille trosbekjennelse, levert gjennom et tåkelagt ekko. Archer synger med en varme som både løfter og lindrer – en litt uvanlig og spennende kombinasjon.
https://www.youtube.com/watch?v=jMeBitcxPa0&list=RDjMeBitcxPa0&start_radio=1
Så får vi “Hysteria”, en mer groovedrevet låt som prøver å riste litt liv i albumet. Den kiler rytmesansen, men holder seg fortsatt godt innenfor den sikre siden av kaffebordet - som om Archer er for høflig til helt å slippe taket og dra lytteren ut på dansegulvet.
Albumet rundes av med “Madam Joy”, et spor med gode takter, rolig jazzaktige føringer og små drypp av pop som prikker i øret som isbiter i et glass. Det er elegant, men aldri selvhøytidelig.
De 11 låtene glir behagelig av gårde, med et uttrykk som både føles tidløst og smått eksperimentelt. Låtene glir forbi som skyer man nikker til, men ikke helt husker fasongen på. Jeg blir ikke revet med, snarere pakket inn i et slags musikalsk pledd. For enkelte er dette ren balsam, for andre blir det som å sitte fast i en evig søndagskveld, litt uforløst og lite kantete.
Del på Facebook | Del på Bluesky