Best of The Stranglers for første gang i LP-format

De var vel aldri noe punk-band. Men de debuterte samtidig med Sex Pistols. Og da blei jo alle band «punk», eventuelt «new wave». I Norge – nyveiv.


Bandet kom sammen så tidlig som i 1974, og er for langt oppløst. Men de lagde noen fine album. Jeg så dem på Sardine’s, og må innrømme at den låta jeg husker dem best for er den reine popsangen «Always the Sun». Et ikke-credibelt standpunkt blant fansen. Men det kan jeg leve med.

Her har du spillelista på den doble LP’en:
Side A
1. Peaches
2. Golden Brown
3. Walk On By
4. No More Heroes
5. Skin Deep
Side B
1. Hanging Around
2. All Day And All Of The Night
3. Straighten Out
4. Nice 'N' Sleazy
5. Strange Little Girl
6. Who Wants The World
Side C
1. Something Better Change
2. Always The Sun (Sunny Side Up Mix)
3. European Female
4. Grip '89 (Get A) Grip (On Yourself)
5. Duchess
Side D
1. 5 Minutes
2. Don't Bring Harry
3. La Folie
4. 96 Tears


Del på Facebook | Del på Bluesky

Grei skuring fra The Stranglers

(10.01.09) 23 år etter sitt siste Oslo-besøk var det udødelige punkrock/ new wave-bandet tilbake i byen med sin Greatest Hits-Tour. De gamle heltene tok ikke kvelertak på publikum, men høydepunktene kom etter hvert. En nesten utsolgt Sentrum Scene fikk oppleve et Stranglers anno 2009 som på sitt beste er et glimrende live-band, men som også bar preg av litt mye rutine under deler av konserten.


The Stranglers: Live

(02.01.01) For 23 år sida ga The Stranglers ut den profetiske "No More Heroes". Låta var i utgangspunktet ikke ment så endimmensjonalt av denne gjengen gamle trotskister, men punkens samtidige anti-autoritære holdninger og "Think-For-Yourself"-attitude, gjorde sitt til at den er blitt stående som en ideologisk bærebjelke, også for generasjonene etterpå. Nylig ble det lagt fram en undersøkelse som viser at halvparten av dagens unge svarte "ingen", "meg selv", eller "vet ikke" på spørsmålet om hvem som er deres helter og forbilder. The Stranglers skal selvfølgelig ikke ta all æren for denne utviklinga. Heller ikke ble det gjort mange konsekvensanalyser av hva slags egosamfunn individualismen (og reaksjonene på det stivnete likhetsamfunnet på slutten av 70-tallet) egentlig gikk ærend for.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.