Keane: Perfect Symmetry
På sitt tredje album har Keane fordypet seg mer i synthverdenen, men melodilinjene og fraseringen er kjent stoff. "Perfect Symmetry" sitter kanskje litt lengre inne enn de to foregående, men sånn er det vel når man er i ferd med å modnes?
Modningsprosessen, hvis vi kan kalle det det, har også fått Keane til å finne frem gitarer på Perfect Symmetry, selv om de ikke akkurat er fremtredende. Albumet er iallefall godt på vei et nytt Keane på flere måter.
"Spiralling" er første single ut, og synthmessig ønsker låta oss velkomment i et nytt musikalsk landskap fra den fremdeles purunge trioen fra Sussex. Andresingle "The Lovers Are Losing" følger lettfattelig på, mens "Better Than This" tar oss rett tilbake til David Bowies "Ashes To Ashes" før den tar oss videre til et storslått refreng med Tom Chaplins stemmeprakt i sedvanlig storform.
Tittelsporet er kanskje låta som åpner de kunstneriske dørene i Keanes musikk videre. Ingen radioflørt, og intet vanlig mønster vi kjenner disse gutta igjennom. Men likefullt en låt som vokser. "You Don't See Me" er kanskje platehøstens flotteste rolige øyeblikk, med et svært så laidback komp og smakfulle tangentdetaljer.
"Again & Again" er en låt som burde gå rett inn i singlediskusjonen også, en svært oppløftende og uptempo låt med nok av synthhooks å plystre på i høstkulda. For Perfect Symmetry er et flott album å varme seg på, selv om det kanskje er den som har fått mest ujevne kritikker av Keanes platekatalog. Den har imidlertid ikke forlatt undertegnedes cd-spiller ennå.
Del på Facebook | Del på Bluesky