Keane: Version 2.0

(Oslo/PULS): Det er vel ikke så gærnt som at The White Stripes hadde rekruttert en bassist, men Keane i 2008 handler om både 4 og 6 strenger, og masse synth. Likevel var det tangentene som gikk av med seieren på Sentrum Scene mandag.


Keane / /


Bandet har bak seg to plater og en rehab før Perfect Symmetry-plata som har vært å finne i butikkene i noen uker nå. Tom Chaplin er imidlertid friskmeldt, og Keane-vokalisten låter like forbløffende fremdeles som da de dukket opp fra øvingslokalet med Hopes & Fears tilbake i 2004.


TIM RICE-OXLEY: Tangentene vant, til tross for uvant utfordring. Foto: Odd Inge Rand.

"The Lovers Are Losing" synger de nå, og et fullpakket Sentrum Scene gav også såpass lyd i fra seg at man skulle tro at Perfect Symmetry forlengst har funnet veien hjem til mange norske hjem. Der er det imidlertid ingen tvil om at Hopes & Fears og Under The Iron Sea er å finne, for der Keane har kommet til store idrettshaller hittil på turnéen kom de til en atmosfære på Sentrum Scene de kommer til å huske lenge.

Allsangen og entusiasmen henger vel i veggende der fremdeles, og publikum energibombet de fire på scenen som kjørte et velorganisert slalomløp mellom deres tre utgivelser. "Bend And Break" hadde fått akustisk behandling, med en Tom Chaplin alene med gitar. "We Might As Well Be Strangers", en av debutens beste låter, hadde også fått en nedstrippet leirbåloverhaling, noe som gjorde den enda mer naken og vakker.


JESSE QUIN: Nytt fjes, nytt instrument. Foto: Odd Inge Rand.

Den meget produserte Perfect Symmetry er nok en utfordring å gjøre live, og på "Spiralling" var det noe tynt. Det tok de forøvrig igjen på låter som "Better Than This", "Again And Again", og ikke minst høydepunktet "You Haven't Told Me Anything" der elektronikk og levende mennesker samarbeidet optimalt.

Visst er det "Everybody's Changing" som kom allerede som nummer to, og ikke minst "Somewhere Only We Know" som er Keanes praktnummer. Ispedd forrige albums brilliante "Crystal Ball" og "Is It Any Wonder" var det en praktfull setliste Keane hadde å by på denne kvelden. Når fremførelsen sto til forventningene også, samtidig som det var så mye bedre å se Keane på et fullpakket Sentrum i stedet for et glissent Spektrum så sier det seg selv at denne uken startet ypperlig for det poporienterte Oslo-publikumet.

Keane spilte dette på Sentrum Scene:

The Lovers Are Losing/Everybody's Changing/Again And Again/Nothing In My Way/Better Than This/A Bad Dream/This Is The Last Time/Spiralling/Bend And Break/Try Again/We Might As Well Be Strangers/You Haven't Told Me Anything/Black Burning Heart/Somewhere Only We Know/Crystal Ball

Ekstra: Atlantic/Is It Any Wonder?/Bedshaped


Del på Facebook | Del på Bluesky

Keane: Strangeland

(06.05.12) Pent, men sørgelig friksjonsløst.


Keane: Perfect Symmetry

(01.11.08) På sitt tredje album har Keane fordypet seg mer i synthverdenen, men melodilinjene og fraseringen er kjent stoff. "Perfect Symmetry" sitter kanskje litt lengre inne enn de to foregående, men sånn er det vel når man er i ferd med å modnes?


Keane til Oslo igjen i november

(11.07.06) Keane, som for tida er aktuelle med sitt andre album "Under The Iron Sea", spiller i Oslo Spektrum i november. De gjestet nylig hovedstaden og Sentrum Scene, men returnerer altså allerede i november, da Oslo Spektrum er booket.


Keane: Under The Iron Sea

(04.07.06) Et nytt U2? Langt i fra. Kanskje et nytt a-ha - men de har et stykke å gå, også for å komme opp til Waaktaar-nivå.


Nytt album fra Keane

(24.03.06) Keane slo igjennom med et brak i 2003 da de slapp sin debut "Hopes And Fears", og i juni kommer oppfølgeren.


Keane: Lett å bli Keane på

(02.04.05) (Oslo/PULS): Noen band er det lett å forelske seg i. Keane er så absolutt ett av dem, som med fjorårets beste popplate i bagasjen endelig fikk spilt en hel konsert i Oslo.


Keane til Rockefeller

(13.12.04) Tro det eller ei, men Keane er faktisk klar for Rockefeller. Begivenheten finner sted torsdag 31. mars 2005. Billettene legges ut for salg lørdag 18. desember.


Keane i studio

(08.12.04) Keane er i ferd med å sette i gang innspillingen av oppfølgeren til det kritikerroste debutalbumet "Hopes And Fears". I baksete på turnèbussen har pianist Tim Rice-Oxley skrevet en rekke nye låter, som nå skal testes ut i studio.


Keane: Hopes and Fears

(09.05.04) Det er stilt store forventninger til denne debutskiva til britiske Keane, takket være engelsk presses trang til å hype opp ting. Det samme var greia til Snow Patrol, som nylig leverte et skikkelig rævva album. Keanes "Hopes and Fears" starter som en våt drøm, men den tørker litt inn etterhvert.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.