Elvira Nikolaisen: Indian Summer

Stemmebrist og avlyst turné er de overskriftene Elvira Nikolaisen har fått mest av i den senere tiden. Synd, for "Indian Summer" hadde vært en glimrende plate å høre i konsertversjon. Platen er mer et bandprodukt enn debuten "Quiet Exit" fra 2006, men har kanskje ikke de samme toppene.


På den annen side, Indian Summer er meget jevn, og Elvira og bandet har skapt et mer helhetlig sound til sammenligning med debuten også.

Singelen "The One You Cannot Keep" treffer umiddelbart, og har fine detaljer som fester seg. Arrangementene er igjennomarbeidet, og kjemien mellom det faste bandet igjennom hele plata virker stødig. Jo Schumann, Trond Mjøen, Christer Engen og Ole Kristian Wetten i samarbeid med en lett hes og sjelfull Elvira er definitivt en av suksessfaktorene.

Dramatisk stryk gjør "He Loves Me" til et absolutt høydepunkt av det mer rolige slaget. Sammen med Elviras meget levende piano i samspill med Oslo Session Strings er låten blitt til en meget innholdsrik ballade. Mer tradisjonelle ballader blir det i "Damaged Goods" og "On Your Side", men også her er det fine arrangementer som løfter låtene samt Elviras behagelige vokalfraseringer fremst i lydbildet.

70-talls westcoast-gitar blir servert på gullfat i "Won't You Come Closer", og denne damen har så visst Linda Ronstadt-referansene sine i orden. Gitarist Jo Schumann får boltre seg hele siste minuttet av låten, og gjør en herlig innsats i albumets mest rocka låt.

Indian Summer er ikke et album som har låter som umiddelbart slår knockout på deg, men det er et mer forseggjort album enn debuten mye på grunn av gjennomarbeidede arrangementer, mange fine banddetaljer og enkel, men stilriktig produksjon. En fin plate å ha på repeat i vårsolen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En annerledes Elvira Nikolaisen

(11.10.25) Hun var en gang på vei til å bli pop-dronning. Nå er hun et helt annet sted. Elvira Nikolaisen følger sine instinkter, og gjør nøyaktig som hun vil.


Elvira Nikolaisen: Quiet Exit

(10.05.06) Smått hypa, må det være lov å si. Smått kjedelig også - men hun innfrir forventningene. "Quiet Exit" er akkurat den plata vi kunne forvente.


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.


Og kråka sier kra-kra!

(29.03.26) De er så gode, at jeg på hvilket som helst nachspiel vil være villig til å utrope dem til verdens beste band!


Stein Torleif Bjella ut av skoddeheimen

(27.03.26) Stein Torleif Bjella beviser igjen at han er en av vår tids absolutt fremste tekstforfattere. Så henter han inn Marc Ribot.