En svensk musikalsk skattekiste

(Bergen/PULS): Koop serverte elektronisk jazz i storbandversjon på USF Verftet. Sammen med Hilde Louise Asbjørnsen leverte de en swingende konsert.


/ /


Som gode jazzmusikere, begynner Koop konserten lenge etter oppsatt tid. Når de først er i gang, starter de godt med "Waltz For Koop", en fin og rolig sang som smyger seg inn under huden. De som sitter foran scenen får lov til å sitte ut neste låt, men så er det opp å danse.

Det blir bossanova, acid jazz og storbandjazz i en herlig blanding. Med vokalhjelp fra Hilde Louise Asbjørnsen (fra Asbjørnsen & Joh) trollbinder de publikum. De som tror Koop ikke har noe annet å fare med enn hiten "Summer Sun", tar grundig feil. Hiten får også en oppfriskning med en xylofonsolo.

"Let's Alope" skaper Koop en karibisk stemning med tydelig perkusjon. I fare for å høres ut som tanta til Beate vil jeg påstå at det er få som lager slik jazzmusikk nå til dags, i hvert fall i Skandinavia. Det blir nok et stilskifte med "Relixin' At Club FxxxxN". Med denne acid jazz-låta settes diskokula i gang og xylomannen går bananas. Dette er også den eneste låta i løpet av konserten hvor de ikke har forandret det elektroniske lydbildet de har på plate. Resten av konserten er overraskende mye preget av at Koop skaper seg om til et 7-manns swingorkester når de opptrer live. Den svale elektroniske jazzen de leverer på plate blir jazzet kraftig opp med et dansbart resultat. Musikken er så forbannet swingende at det er vanskelig å holde seg i ro, selv for oss som har en dansefot som tilsier at du sitter i ro.

Før bandet går av scenen klarer de å servere en låt som er så easy listening at en skulle tro James Last sto bak. Etter en kort tur av scenen varter de opp med jazz som kunne passet inn på en nattklubb på Montmartre med Hilde Louise Asbjørnsen som en overbevisende diva. Før de gir seg fremfører de "Strange Love" dedikert til Asbjørnsen. De avslutter etter litt over en time på scenen. Da er de fleste blant publikum klare for mer, men bandet unnskylder seg med: «Vi har inga sångar kvar».


Del på Facebook | Del på Bluesky

"Stardust" - en riktig så sexy cabaret

(09.10.21) Hilde Louise Asbjørnsen stråler i «Stardust». Om du trodde girl-power var en nymotens oppfinnelse, bør du ta deg en tur i teateret.


Guys and Dolls: Kom i mål til slutt...

(06.05.14) Denne musikalen fra 50-tallet er en vrien forestilling å elske, men derimot lett å like. Det er vel strengt tatt ingen som har akkurat dette teaterstykket som sin absolutt favoritt, men likevel fortjener den å bli satt opp på Oslo Nye Teater. Resultatet er ujevnt, men godkjent.


Jazz around the Christmas tree

(18.12.13) Det kommer så mye julemusikk … Men her har du jazz-jula di!


The Producers: Verdens morsomste musikal?

(04.02.11) Århundrets feel-good neo-nazi musikal har endelig ankommet Oslo by, og det er bare å begynne med mageøvelsene, fordi du rekker ikke å le deg ferdig før neste humorøyeblikk kommer. Politisk ukorrekt er en understatement. Begrepet "Less is more" finnes virkelig ikke i denne forestillingen. Her er det "more is more, and then some..."


Hilde Louise Asbjørnsen: Never Ever Going Back

(01.04.10) En av våre mest spennende sangerinner markerer 2010 med både nyfødt baby og ny plate. Hun har funnet de riktige musikerne å leke med i studio, og laget en plate som både er munter og mangfoldig.


Stilfull Hilde Louise på Blå

(28.03.10) (Oslo/PULS): Hilde Louise Asbjørnsen slapp sitt nye album "Never Ever Going Back" forrige uke, og ble foreviget av Puls-fotograf Johnny Nordskog på sin releasekonsert på Blå.


Hilde Louise Asbjørnsen: Birdie Blues

(05.09.05) Vokalisten, revyartisten, komponisten og tekstforfatteren Hilde Louise Asbjørnsen har enda ikke rukket å fylle 30 år. Det er forsåvidt ikke så rart: Hun har vært så vanvittig travelt opptatt med en rekke andre ting at det sikkert ikke har vært prioritert. Det hun har rukket derimot, tausa frå Sykkylven på Sunnmøre, er ikke mindre enn imponerende og med sin andre solo-CD på to år etablerer hun seg elegant i tetsjiktet blant norske vokalister - og der er det trangt i toppen!


Hilde Louise: Eleven Nights (And Two Early Mornings)

(04.03.04) Strømmen av spennende, norske jazzutøvere ser ut til å være uendelig. Ingenting er forsåvidt hyggeligere enn det: Det eneste man lurer på er egentlig hva de skal leve av alle sammen. Hilde Louise Asbjørnsen er et helt nytt navn for de fleste - som jazzvokalist. De som har fulgt godt med i norsk underholdningsliv de seineste åra har likevel støtt på navnet: Hilde Louise har, sammen med vennina Lene Kongsvik Johansen, gjort stor lykke som gjøgler med forestillingene "Noraprisen" og "Asbjørnsen og Joh. - Nye Eventyr".


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.