The Black Crowes: Warpaint
Hele sju år er det gått siden "Lions" (2001) og etter først tre års pause og nesten tre år til med turnering er kråkene klare med sitt album nummer sju. Med "Warpaint" viser Robinson-brødrene at de kan fremdeles.
Da The Black Crowes returnerte i 2005 var det med tilnærmet originalbesetning, men i 2006 sa gitarist Marc Ford og keyboardist Eddie Harsch takk for seg, og inn har Luther Dickinson og Adam Mac Dougall kommet inn.
Førstesingle "Goodbye Daughters Of The Revolution" er også første ut på Warpaint og det er en erketypisk Crowes-låt med slidegitar, sugende komp og en Chris Robinson som fremdeles synger praktfullt etter snart 20 år i rockens tjeneste.
The Black Crowes har gitt oss mange fine ballader opp igjennom årene, og 18 år etter "She Talks To Angels" klarer de fremdeles å skape melankolsk magi. Denne gangen med "Oh Josephine" som med sine drøye seks minutter er et av albumets absolutte høydepunkter. Mer funky blir det i "Wee Who See The Deep", et spor som viser at gitaristbror Rich Robinson fremdeles kan komme opp med tøffe gitarriff.
"Movin' On Down The Line" er albumets mest psykedeliske øyeblikk, med tangenter som lånt ut fra Led Zeppelins "No Quarter". En seig og flytende intro blir til et velkjent og groovy komp fra kråker i toppform. En coverlåt er det også blitt plass til og Reverend Charlies "God's Got It" er reinspikka og deilig, grisete blues.
Warpaint er blitt et helhetlig, dypt og sterkt album fra veteranene i The Black Crowes som har virker å ha fått full tank igjen etter bruddet for seks år siden.
Del på Facebook | Del på Bluesky