The Raconteurs: Consolers Of The Lonely

Med Jack White i storform er det få ting som kan stoppe denne mannen fra å levere varene sammen med en gjeng som simpelthen gnistrer av spilleglede og kreativitet. Helt siden brakdebuten i 2006 med ”Broken Boy Soldiers” har det vært høye forventninger til oppfølgeren – og de innfries til de grader.


The Raconteurs er verken nyutdannede rakettforskere eller oppfinnere av kruttet. De er ganske enkelt bare uforskammet flinke på det de gjør samtidig som variasjonen og håndverket er både imponerende og bunnsolid. Dette er lyden av skranglete indierock, rustne gitarstenger, skitne trommeskinn og jordnære menn. Akkurat slik det skal være.

Ballet braker løs med tittelsporet ”Consoler Of The Lonely” hvor taktskiftene skifter mellom enkle rockebeats og slimseige partier tydelig inspirert av 70-tallet. Gitarene sitter som klister på asfalt og banker løs på skambankede høyttalerelementer mens Jack White og Brendan Benson utfyller hverandre med tostemt vokal.

Førstesingelen ”Salute Your Solution” er en skikkelig festlåt som fyrer løs fra første anslag hvor vokalen går i fortfilm-tempo og med reservert plass til sologitaren.

”The Switch And The Spur” virker spesialbestilt til en film av Quentin Tarantino; dyster, skummel og Americana-inspirert. Til tross for Whites ypperlige vokalferdigheter er det likevel kompanjong Brendan Benson som står for platas kanskje beste låt; ”Many Shades Of Black” er bandets ”Still Got The Blues”, bare mye mer pompøs og ”Raconteursk”.

Jack White runder av som en ekte historieforteller med ”Carolina Drama” ala Bob Dylans dramatiske ”Hurricane”. Denne markerer slutten på et album som fortjener mye mer oppmerksomhet enn hva denne vesle anmeldelsen får plass til. Og dersom du likte førsteskiva så er dette antakeligvis også noe for deg.

Undertegnede lar kvartetten selv få avslutte med noen kloke ord fra en pressemelding om hvorfor slippdatoen til dette albumet ble hemmeligholdt inntil nylig:

”The purpose: to get the album to the fans as soon as possible and as we promised. We wanted to get this record to fans, the press, radio, etc., all at the EXACT SAME TIME so that no one has an upper hand on anyone else regarding it’s availability, reception or perception”

– The Raconteurs




Del på Facebook | Del på Bluesky

Ny headliner til Hove

(12.03.08) The Raconteurs med Jack White i spissen ble i dag meldt klare for Hovefestivalen. Bandet har kun "Broken Boy Soldier" fra 1996 på samvittigheten men forventes å slippe sitt andre album om kort tid.


Bob Dylan og Jack White sammen på scenen

(23.09.07) White sjokkerte publikum på Nashville’s Ryman Auditorium da han entret scenen under en Dylan konsert torsdag denne uken.


Quart 2006: dag 2

(06.07.06) Onsdagens Quart-program var ikke spesielt tiltalende for rockeblekka PULS. Det var nemlig hip-hop som prega gårsdagens program både i Bendiksbukta og Club Quart, men Plenen var viet til rock, og det var Jack Whites The Raconteurs som var headliner.


The Raconteurs til Quart

(21.04.06) Jack White (White Stripes) har teamet opp med singer/songwriter Brendon Benson, og dannet The Raconteurs. Du har sikkert hørt den fantastiske singelen "Steady As She Goes" på radio og tv de siste ukene, og nå er bandet klare for Quart Festivalen.


Nytt fra White Stripes i november

(20.10.04) White Stripes slipper både en live-dvd og en ny singel i løpet av november. Singelen er en coverversjon av den velkjente Dolly Parton-låta "Jolene", som hvitstripene har spilt live over en lengre periode. Singelen slippes 15. november.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.