Ny headliner til Hove

The Raconteurs med Jack White i spissen ble i dag meldt klare for Hovefestivalen. Bandet har kun "Broken Boy Soldier" fra 1996 på samvittigheten men forventes å slippe sitt andre album om kort tid.

Av Sondre Strandskog Arnesen // 12.03.08

Undertegnede rakk å få med seg bandet under deres første turnè i forbindelse med debutskiva og kan melde om et knalltøft liveband hvor både Jack White, Brendan Benson, Jack Lawrence og Patrick Keeler leverer både varene og god stemning.

Toffen Gunnufsen sier i et intervju med VG at de lenge har forsøkt å få White Stripes til festivalen, men at dette ikke har lyktes grunnet Meg White som avbrøt bandets forrige turnè pga. sykdom og vil derfor ikke bli å se på veien med det første.

Del på Facebook | Del på Bluesky

The Raconteurs: Consolers Of The Lonely

(25.03.08) Med Jack White i storform er det få ting som kan stoppe denne mannen fra å levere varene sammen med en gjeng som simpelthen gnistrer av spilleglede og kreativitet. Helt siden brakdebuten i 2006 med ”Broken Boy Soldiers” har det vært høye forventninger til oppfølgeren – og de innfries til de grader.

Quart 2006: dag 2

(06.07.06) Onsdagens Quart-program var ikke spesielt tiltalende for rockeblekka PULS. Det var nemlig hip-hop som prega gårsdagens program både i Bendiksbukta og Club Quart, men Plenen var viet til rock, og det var Jack Whites The Raconteurs som var headliner.

The Raconteurs til Quart

(21.04.06) Jack White (White Stripes) har teamet opp med singer/songwriter Brendon Benson, og dannet The Raconteurs. Du har sikkert hørt den fantastiske singelen "Steady As She Goes" på radio og tv de siste ukene, og nå er bandet klare for Quart Festivalen.

Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.

Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.

Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.

De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!