JT Lauritsen & The Buckshot Hunters: Squeezeboxing
Lillestrømlingen har lagt turen over den store dammen, og endringene er ikke vanskelig å få øye på. Trekkspillet har bl.a. fått en mye mer framtredende plass, derav platas tittel. Det meste vesentlige er imidlertid at Jan Tore Lauritsen, som vanlig, leverer solid.
Mine innvendinger mot JT Lauritsen & The Buckshot Hunters er at de låter litt for cleant i mine ører. Det er gjennomført, og det finnes således helt klart en tanke bak - likevel. Alt er så veldig reint og pent - blåserne, gitarene, soundet som helhet.
Dette er tradisjonell blues, men svært langt unna skitten blues.
Du kan gjerne ta utgangspunkt i "That's How I Got To Memphis", som jeg oppfatter som et slags nøkkelspor. Det er pent, og trekkspillet er virkelig nydelig anlagt, og JT Lauritsen synger fint - men det blir i overkant klissete. Når hammondorgelet legger seg bak i gitarsoloen, minner det meg om ei plate faren min kjøpte for 40 år siden som het "Hammond Dance Party".
Solid håndverk, og låtmaterialet er gjennomgående helt OK. Det er stilen jeg ikke helt fikser. Men den er som kjent spørsmål om smak og behag.
Del på Facebook | Del på Bluesky