The National: Boxer

På søndag spiller The National på Rockefeller i Oslo - en konsert som har blitt flyttet fra John Dee på grunn av stor etterspørsel. Nettopp dèt er en fin anledning til å plukke fram det strøkne albumet "Boxer" som opprinnelig ble sluppet på vårparten.


The National fikk et lite gjennombrudd i indiekretser da de ga ut "Alligator" i 2005. Når de nå følger opp med den smått fantastiske "Boxer", er det tydelig at vi har med et svært så talentfullt band å gjøre.

The National vandrer i de samme gater som eksempelvis Tindersticks og til en viss grad Coldplay, men er ti ganger mer interessante enn sistnevnte. Vi snakker neddempet melankolsk rock innpakket i et moderne lydbilde. De skriver kanskje ikke så umiddelbare låter, men melodiene er av den standarden som sakte men sikkert sniker seg under huden på lytteren. For jeg skal ikke unngå å innrømme at jeg ikke var fullstendig solgt etter første gjennomhøring av skiva. Dette er ei plate som vokser seg større og større for hver gang man lytter til den, og dèt er så absolutt et tegn på storhet.

En skal være relativt kjølig for ikke få gåsehud av låter som "Green Gloves", "Slow Show" og "Start A War", og selv om det stort sett går ganske rolig for seg, kan de også lage mektige rockelåter som for eksempel "Squalor Victoria" og "Brainy".

"Boxer" er uten tvil et av årets beste album, og de som har sikret seg billett til søndagens konsert i Oslo bør ha en uforglemmelig kveld i vente hvis bandet er like bra live som på plate.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Suverent live-album fra The National

(29.12.24) Konserten The National holdt i Roma i sommer er virkelig verdt å lytte til, også på plate, i ettertid.


The National til Øyafestivalen

(15.01.08) Bandet bak et av fjorårets beste album er klare for å servere dyster melankolitristesse til publikum i Middelalderparken.


Jennifer Finch (5. august 1966 - 18. juli 2026)

(21.07.26) Hun var så mye mer enn riot grrrl. Men hun ville gi unga pønk før blokkfløyta tok dem!


Kremkveld med Biohazard!

(20.07.26) Biohazard i 2026 er like tajt og rått som det alltid har vært, og i et lite lokale som John Dee er det nesten som om kompisene dine har konsert i garasjen og har invitert deg.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.