My Midnight Creeps: Histamin

Skikkelig bråkete. Råbra. Et slags organisert Sex Pistols. Det går ikke nødvendigvis så fort hele veien, men hele holdninga er pønk.


Robert Burås spiller til daglig gitar i Madrugada. Alex Kloster-Jensen har samme funksjon i Ricochets. Når de nå, i anledning bandets andre langspiller, får følge av Anders Møller, trommis i Euroboys, smaker det mer enn bare litt supergruppe av My Midnight Creeps.

Det ligger snublende nær å si de låter som en mix av Madrugada/Euroboys/Ricochets. Det ville heller ikke være helt galt, men likevel gir sammenligninga feil assosiasjoner. I det minste ligger My Midnight Creeps milevis unna både Madrugada og Euroboys.

Musikken er enkel, rett-fram rock'n'roll - uten å være tradisjonell tregreps-rock. My Midnight Creeps har absolutt ingenting med Chuck Berry å gjøre. Vi skal mye lenger fram i tid for å finne røttene - heller til det tunge & kaotiske lydbildet som tidvis ble skapt i London mot slutten av 80-tallet.

Skal man holde noe mot dette bandet, må det være vokalen. Robert Burås synger ikke dårlig; han er bare en helt ordinær sanger. Men Sivert Høyem ville ikke passa til dette uttrykket. Iggy Pop hadde vært den perfekte vokalisten i My Midnight Creeps!

Låtmaterialet er suverent, og den musikalske framføringa enda mer suveren. My Midnight Creeps er kort og godt et band som henger sammen. Alt stemmer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Robert Burås er død

(15.07.07) Gitaristen Robert Burås er død. Venner fant ham i hans leilighet torsdag morgen, 12. juli 2007. Burås ble bare 31 år.


Helt ålreit, My Midnight Creeps

(16.03.07) (Kristiansand/PULS): My Midnight Creeps ga nylig ut sitt andre album "Histamin" til overveldende gode kritikker. I går gjorde gruppa en intim konsert for omtrent 100 publikummere på Charlie`s Bar i regi av TrashPop.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.