My Midnight Creeps: Histamin

Skikkelig bråkete. Råbra. Et slags organisert Sex Pistols. Det går ikke nødvendigvis så fort hele veien, men hele holdninga er pønk.


Robert Burås spiller til daglig gitar i Madrugada. Alex Kloster-Jensen har samme funksjon i Ricochets. Når de nå, i anledning bandets andre langspiller, får følge av Anders Møller, trommis i Euroboys, smaker det mer enn bare litt supergruppe av My Midnight Creeps.

Det ligger snublende nær å si de låter som en mix av Madrugada/Euroboys/Ricochets. Det ville heller ikke være helt galt, men likevel gir sammenligninga feil assosiasjoner. I det minste ligger My Midnight Creeps milevis unna både Madrugada og Euroboys.

Musikken er enkel, rett-fram rock'n'roll - uten å være tradisjonell tregreps-rock. My Midnight Creeps har absolutt ingenting med Chuck Berry å gjøre. Vi skal mye lenger fram i tid for å finne røttene - heller til det tunge & kaotiske lydbildet som tidvis ble skapt i London mot slutten av 80-tallet.

Skal man holde noe mot dette bandet, må det være vokalen. Robert Burås synger ikke dårlig; han er bare en helt ordinær sanger. Men Sivert Høyem ville ikke passa til dette uttrykket. Iggy Pop hadde vært den perfekte vokalisten i My Midnight Creeps!

Låtmaterialet er suverent, og den musikalske framføringa enda mer suveren. My Midnight Creeps er kort og godt et band som henger sammen. Alt stemmer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Robert Burås er død

(15.07.07) Gitaristen Robert Burås er død. Venner fant ham i hans leilighet torsdag morgen, 12. juli 2007. Burås ble bare 31 år.


Helt ålreit, My Midnight Creeps

(16.03.07) (Kristiansand/PULS): My Midnight Creeps ga nylig ut sitt andre album "Histamin" til overveldende gode kritikker. I går gjorde gruppa en intim konsert for omtrent 100 publikummere på Charlie`s Bar i regi av TrashPop.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.