Helt ålreit, My Midnight Creeps

(Kristiansand/PULS): My Midnight Creeps ga nylig ut sitt andre album "Histamin" til overveldende gode kritikker. I går gjorde gruppa en intim konsert for omtrent 100 publikummere på Charlie`s Bar i regi av TrashPop.


My Midnight Creeps / /


MMC har eksistert som et slags hobbyband i noen år, og de platedebuterte med et selvtitulert album i 2005. Gruppa har ikke hatt store problemer med å få oppmerksomhet i pressen, ettersom Madrugada-gitarist Robert Burås og Ricochets-gitarist Alex Kloster-Jensen, står i spissen for prosjektet.

Charlie`s Bar tar omtrent 100 mennesker, og det var selvfølgelig stappa denne torsdagskvelden. Finfin lyd var det som vanlig, og det er så absolutt spesielt å se rockekonserter av dette slaget på intime Charlie`s.

MMCs stil ligger mye nærmere Ricochets enn Madrugada, men mangler de helt store låtene som får det til å gnistre. Glimt av magi får vi, men i det store og hele er låtene til MMC litt for anonyme til at det sitter umiddelbart. Unntakene er den meget tøffe singelen "Don´t Let ´Em Bring You Down", og den enda tøffere "Made Out Of Stone".

Men for all del, vi snakker om et meget kompetent band som rocker hardt og leverer et solid livesett på omkring en time. En lang og utagerende versjon av "Shot By The Blues" ble første og eneste ekstranummer.

Bandet skal gjøre en rekke konserter og festivaler framover, og selv om jeg personlig foretrekker Ricochets framfor My Midnight Creeps, er dette en helt ålreit erstatning.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Robert Burås er død

(15.07.07) Gitaristen Robert Burås er død. Venner fant ham i hans leilighet torsdag morgen, 12. juli 2007. Burås ble bare 31 år.


My Midnight Creeps: Histamin

(03.06.07) Skikkelig bråkete. Råbra. Et slags organisert Sex Pistols. Det går ikke nødvendigvis så fort hele veien, men hele holdninga er pønk.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.