Helt ålreit, My Midnight Creeps

(Kristiansand/PULS): My Midnight Creeps ga nylig ut sitt andre album "Histamin" til overveldende gode kritikker. I går gjorde gruppa en intim konsert for omtrent 100 publikummere på Charlie`s Bar i regi av TrashPop.


My Midnight Creeps / /


MMC har eksistert som et slags hobbyband i noen år, og de platedebuterte med et selvtitulert album i 2005. Gruppa har ikke hatt store problemer med å få oppmerksomhet i pressen, ettersom Madrugada-gitarist Robert Burås og Ricochets-gitarist Alex Kloster-Jensen, står i spissen for prosjektet.

Charlie`s Bar tar omtrent 100 mennesker, og det var selvfølgelig stappa denne torsdagskvelden. Finfin lyd var det som vanlig, og det er så absolutt spesielt å se rockekonserter av dette slaget på intime Charlie`s.

MMCs stil ligger mye nærmere Ricochets enn Madrugada, men mangler de helt store låtene som får det til å gnistre. Glimt av magi får vi, men i det store og hele er låtene til MMC litt for anonyme til at det sitter umiddelbart. Unntakene er den meget tøffe singelen "Don´t Let ´Em Bring You Down", og den enda tøffere "Made Out Of Stone".

Men for all del, vi snakker om et meget kompetent band som rocker hardt og leverer et solid livesett på omkring en time. En lang og utagerende versjon av "Shot By The Blues" ble første og eneste ekstranummer.

Bandet skal gjøre en rekke konserter og festivaler framover, og selv om jeg personlig foretrekker Ricochets framfor My Midnight Creeps, er dette en helt ålreit erstatning.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Robert Burås er død

(15.07.07) Gitaristen Robert Burås er død. Venner fant ham i hans leilighet torsdag morgen, 12. juli 2007. Burås ble bare 31 år.


My Midnight Creeps: Histamin

(03.06.07) Skikkelig bråkete. Råbra. Et slags organisert Sex Pistols. Det går ikke nødvendigvis så fort hele veien, men hele holdninga er pønk.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.