Helt ålreit, My Midnight Creeps

(Kristiansand/PULS): My Midnight Creeps ga nylig ut sitt andre album "Histamin" til overveldende gode kritikker. I går gjorde gruppa en intim konsert for omtrent 100 publikummere på Charlie`s Bar i regi av TrashPop.


My Midnight Creeps / /


MMC har eksistert som et slags hobbyband i noen år, og de platedebuterte med et selvtitulert album i 2005. Gruppa har ikke hatt store problemer med å få oppmerksomhet i pressen, ettersom Madrugada-gitarist Robert Burås og Ricochets-gitarist Alex Kloster-Jensen, står i spissen for prosjektet.

Charlie`s Bar tar omtrent 100 mennesker, og det var selvfølgelig stappa denne torsdagskvelden. Finfin lyd var det som vanlig, og det er så absolutt spesielt å se rockekonserter av dette slaget på intime Charlie`s.

MMCs stil ligger mye nærmere Ricochets enn Madrugada, men mangler de helt store låtene som får det til å gnistre. Glimt av magi får vi, men i det store og hele er låtene til MMC litt for anonyme til at det sitter umiddelbart. Unntakene er den meget tøffe singelen "Don´t Let ´Em Bring You Down", og den enda tøffere "Made Out Of Stone".

Men for all del, vi snakker om et meget kompetent band som rocker hardt og leverer et solid livesett på omkring en time. En lang og utagerende versjon av "Shot By The Blues" ble første og eneste ekstranummer.

Bandet skal gjøre en rekke konserter og festivaler framover, og selv om jeg personlig foretrekker Ricochets framfor My Midnight Creeps, er dette en helt ålreit erstatning.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Robert Burås er død

(15.07.07) Gitaristen Robert Burås er død. Venner fant ham i hans leilighet torsdag morgen, 12. juli 2007. Burås ble bare 31 år.


My Midnight Creeps: Histamin

(03.06.07) Skikkelig bråkete. Råbra. Et slags organisert Sex Pistols. Det går ikke nødvendigvis så fort hele veien, men hele holdninga er pønk.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.