Norah Jones: Not Too Late
Først fikk hun 8 Grammy-priser for "Come Away With Me" i 2002, og solgte samtidig 20 millioner eksemplarer. Så kom "Feels Like Home" som forsvant ut til 11 millioner hjem og for det vanket det flere Grammys. Nå, 5 år etter hele verden ble kjent med denne damen foreligger album nummer tre. Her bør det vanke mer utmerkelser.
Hun repeterer seg ikke, og hennes tredje album på Blue Note viser en Norah Jones som overasker i ene øyeblikket, men som leverer sikkert igjen på neste spor. Totalt sett er Not Too Late et bunnsolid album.
Hun åpner sart med "Wish I Could", forøvrig en veldig fin åpning, før hun fortsetter overraskende med "Sinkin' Soon" med et komp tatt rett ut fra en 70-tallsplate med Tom Waits og en trompet som er verdt å kjøpe plata for alene. En høyst sjarmerende låt med en leken Norah i praktslag.
Førstesingle "Thinking About You" er Norah Jones på sitt sløyeste og mest funky hittil i sin karriere - og for en låt! Forelskelsen øker med antall lyttinger av mesterverket, komplett med fine soloer og et drivende bakpå komp og en åpen, tørr og ekte produksjon.
På "Broken" er det helt ned igjen. En låt som etterhvert blir drevet av et meget smakfullt strykearrangement i perfeksjonistisk lek rundt Frk. Jones' upåklagelige meloditeft. Også et praktfullt nummer. Videre blir det på det mest countrypregede på "Little Room", også en av de aller beste låtene på finfine Not Too Late.
Plata er produsert av Lee Alexander, etter at den legendariske produsenten av hennes to første album, Arif Mardin gikk bort i fjor. Men likevel, selv om Norah Jones leker seg med nye uttrykk, ny produsent og mange nye jaktmarker, så vil kjernefansen lovprise Not Too Late mens de stadig færre som ikke har fått sansen opp for denne damen har nok en sjanse de umulig kan gå fra seg.
Del på Facebook | Del på Bluesky