Madonna: The Confessions Tour
For 10 år siden satte Metallica rekord i størrelse på innendørsshow, men i det herrens år 2006 har Madonna parkert alle. "The Confessions Tour", som hadde kun en verdensomspennende turneliste på 60 datoer var en eneste stor oppvisning, koreografert ned til den minste detalj. Å få det inn i stuen er intet annet enn en opplevelse.
Madonna har så visst ikke vært gnien på å gi ut konsertvideoer til folket. Helt fra Like A Virgin-turnéen fra 1984 har de kommet; så Ciao Italy fra True Blue-turnéen i 1986/87, The Blonde Ambition Tour fra Like A Prayer i 1990, The Girlie Show fra Erotica i 1993, og comebacket med The Drowned World Tour fra Music tilbake i 2001.
Og der forrige turné tok mest for seg låter fra Ray Of Light og Music, så går Madonna denne gangen litt mer tilbake til gamle dager med en ny og spennende versjon av "Like A Virgin", en praktfull "Live To Tell", samt "La Isla Bonita" og "Lucky Star". Confessions On A Dance Floor var jo en plate som var 100% tiltenkt dansegulvet, og slik behandling har mye av den eldre katalogen også fått.
Nytt med The Confessions Tour er at det er en dobbelutgivelse, og det markerer første gang at Madonna har en liveplate ute, med 13 spor hentet fra den 21 låter lange DVDen, innspilt på Wembley Arena i London.
Musikalsk sett, så er jo selve lydsporet veldig langt i fra totalopplevelsen man oppnår ved å se dette showet, og Madonna i seg selv har jo heller aldri vært noen praktvokalist fra scenekanten. Men godt hjulpet av en solid dose autotune, og litt effekter så høres hun grei nok ut i en alder av 48 år - samme som sine to mannlige poprivaler fra 80-tallet, Prince og Michael Jackson.
Herligheten er regissert av Jonas Åkerlund, en av klodens mest brukte musikkvideo-regissører. Heldigvis blir den drøye to timer lange konsertvideoen ikke til en eneste lang musikkvideo med kjappe overganger hele tiden, og mange elementer som sliter seerne ut. I stedet er det en konsertvideo som fanger opp alt fra det svært så detaljerte showet.
"Like A Virgin" er nevnt, samtidig disker Madonna opp med flere saftige politiske budskaper underveis, inkludert korsfesting på "Live To Tell" og en tirade av politiske budskaper på "Sorry (Remix)". Til "I Love New York" og "Ray Of Light" drar hun på seg gitaren, og spesiellt den første blir til en knalltøff rockelåt med Madonnas Gibson Les Paul-gitar i sentrum.
Mer rolig og tilbakelent blir det i pene "Drowned World/Substitute For Love" og "Paradise (Not For Me)", mens hun har adoptert "Disco Inferno" inn i "Music" til å bli en spenstig versjon kalt "Music Inferno". Så blir det selvfølgelig full fest med settets eldste låt "Lucky Star" som går over i Madonnas største hit i senere tid "Hung Up".
Kort og godt en oppvisning i popmusikk anno 2007, hva både musikk og visualitet angår. Den eneste konkurrenten Madonna har i dette formatet er seg selv, og nøkkelen ligger i å overgå seg selv fra forrige turnéer, og med suksessplata Confessions On A Dance Floor i bagasjen og tidenes råeste innendørsshow har hun klart det med bravur.
Del på Facebook | Del på Bluesky