The Lemonheads: Inadvent hyggestund

(Oslo/PULS): Året var 1996, Lemonheads hadde nettopp sluppet "Car Button Cloth", og Evan Dando sto på scenen på Rockefeller. Så, i et intervju med norsk radio sa han at Lemonheads var et altfor barnslig band å drive med etter at han var fyllt 30. Så ble alt stille. Ti år etter er Dando tilbake.


The Lemonheads / /


Det er ennå igjen noen måneder til Evan Dando fyller 40, men lite eller ingenting er forandret i forhold til utseende, låtskriving eller generell fremtoning av den gamle indy-helten.

Den drøye times lange konserten på Rockefeller viste også en Dando som en like tilsynelatende uinteressert frontfigur som knapt avsluttet en låt før neste var i gang, akkurat som før. I tillegg til et par "thank you!" var åpningshilsningen "Hi...Happy Halloween" det eneste han sa.


VESS RUTHENBERG: Lemonheads' nåværende bassist. Foto: Odd Inge Rand.

Det som reddet kvelden var en solid gjennomgang av Lemonheads' finfine katalog, med hovedvekt på It's A Shame About Ray, Come On Feel, Car Button Cloth og årets comeback The Lemonheads. 13 år gamle "Down About It" ble starten på en nostalgisk 90-tallsreise, og han inkluderte de fleste gullkornene underveis.

I tillegg til Evan Dando var det et nedstrippet band, med kun en bassist og en trommeslager på laget. Trioen leverte likevel bra med lyd, og Dandos gitar overdøvde hans egne vokal i et veldig rocka lydbilde. "Confetti", "The Great Big No", "Bit Part" og de nye "Black Gown" og "Become The Enemy" rocket voldsomt, mens "Baby's Home" og "Hospital" ble mer av den fornøyelige sorten.


EVAN DANDO: Minimal kommunikasjon. Foto: Odd Inge Rand.

Et heseblesende akustisk sett mot slutten ble alt for stressa, med halshogde versjoner av blant andre "The Outdoor Type" og "Into My Arms". Her kunne Dando virkelig skapt magi med hans brilliante låtskriverkunst. I stedet ble det 7-8 låter i løpet av drøye 10 minutter som gikk inn i hverandre til en medley som ikke mange klarte å følge med på.

Før folk visste ordet av det dro Dando gitarkabelen ut og forsvant av scenen uten et ord da den akustiske delen var over. Litt sjokkskadet til tross, Rockefeller-publikumet fikk et bunnsolid ekstranummersett med "It's About Time", "If I Could Talk I'd Tell You" og "Rudderless" før trioen forsvant for godt.


THE LEMONHEADS: Anno 2006. Foto: Odd Inge Rand.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


Øyafestival Dag 3: Fortsatt sola som vant

(15.08.04) Sola brente oss nesten ihjel på lørdag. Men takket være pilsen, og til tross for band som Euroboys, kan vi melde om en verdig avslutning på årets Øyafestival.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.