Inferno Festival 2006: Dag 3

(Oslo/PULS): Så begynte Inferno å komme til veis ende, med bare en håndfull opptredener igjen. Men kvaliteten på bandene som skulle i ilden kunne ingen si noe på! Bolt Thrower på sitt første Norgesbesøk, en glimrende prestasjon fra Witchcraft som mange hadde sett fram til og en Lee Dorrian (Cathedral) i storform gjorde sitt for å skru opp stemningen.

---

/ /

Av Rita Trondsgård // 19.04.06

---

Vesen

Vesen debuterte med "Ugly" i fjor, og fikk god kritikk for denne fra flere kanter. Nå var tiden kommet for bandets første opptreden på Inferno, og publikumet så ut til å være mer enn klare for bandets rølpete black/thrash. Bandet åpnet med "War" fra platedebuten, og med overraskende god lyd samt overbevisende riffing, vant de tilskuernes oppmerksomhet fra første stund.

Utvalget var preget av mange låter fra albumet, hvor spesielt "Hate" ble et personlig høydepunkt for min del. Men Vesen hadde flere overraskelser i ermet. Med en spøkefull kommentar om at bandet ble nødt til å ty til coverlåter på grunn av manglende egenskrevet materiale, kjørte karene i gang med en heftig Black Sabbath-medley som blant annet inkluderte klassikerne "Symptom Of The Universe", "Iron Man" og "Black Sabbath". En forfriskende start på Infernos siste dag, og en vellykket opptreden for Vesen.

Myrkskog

Til tross for at de bare er tre stykker, Myrkskog er et band som gir fra seg helvetes mye vellyd eller ulyd (alt ettersom hvordan man ser det). Jeg husker at jeg så karene på Inferno i 2004, men den gangen hadde de fått plass nede på den lille scenen i John Dee, og dette førte til at alle detaljene druknet helt i en grøtete, ulende tåke av trommer, bass og fuzz. I år skulle bandet endelig få opptre på hovedscenen, og jeg hadde sterke håp om at bandet skulle få tildelt bedre lyd denne gangen.

Nå fikk også Inferno-publikummet endelig opplevd bandet med et lydbilde de virkelig fortjener for at låtene skal komme til sin fulle rett. Myrkskogs ekstreme metall ble avfyrt i et helt sinnssykt tempo, og den ene låta mer brutal enn den andre durte ut av høytalerne med et vanvittig høyt volum. Bandet spilte en balansert miks av låter fra "Deathmachine" og "Superior Massacre" med en råhet og intensitet som overgikk det meste.

Drivet var enormt, musikerne samspilte og stemningen høy. Myrkskog kom inn ”i siste liten” sammen med Battered som erstatning for Scum og Yattering som kansellerte sine opptredener på Inferno i år. Med fare for å tråkke noen på tærne vil jeg derfor bare få sagt at jeg er veldig fornøyd med å ha sett Myrkskog på hovedscenen i år fremfor Scum. En strålende prestasjon fra trioen!

Bolt Thrower

Dette var de engelske veteranenes første konsert i Norge, noensinne, og selv om dette var et av bandene som jeg så mest fram til på festivalen, hadde jeg aldri forestilt meg at konsertopplevelsen skulle bli så enorm som dette! Bandet har gitt ut plater noenlunde jevnt og trutt siden åttitallet, og hadde med andre ord nok å ta av. Lyden var knallgod for Bolt Thrower som gav alt for sitt sultne publikum, og med blytung basslyd, kvass gitar, monumentale trommer og fet growling fra Karl Willetts kunne ingenting gå galt. Tilskuerne så aldri ut til å bli mettet, og bandet øste velvillig godlåtene ut over dem fra sin solide diskografi.

Her kom bidrag fra utgivelser som "…For Victory" (som for øvrig er min favoritt i Bolt Thrower sammenheng), "Mercenary", "The IV Crusade" og bandets nyeste verk "Those Once Loyal". Den siste har jeg dessverre ikke rukket å få hørt enda, men etter denne maktdemonstrasjonen forstår jeg at det sannelig er på tide å snuse på denne også. Disse erfarne karene og for ikke å glemme Jo-Anne Bench holder fremdeles koken! Med lovnader fra vokalisten om at de skulle returnere til Norge senere forlot Bolt Thrower scenen, men ikke før de hadde levert et takknemlig ekstranummer til en entusiastisk fanskare.

Witchcraft

Inferno er riktignok en metalfestival som hovedsaklig satser på ekstrem metal, men nesten hvert år dukker det opp enkelte band som faller litt utenfor kategorien. I fjor kom proggerne i Green Carnation, i 2003 sto Lumsk på programmet og i år var Witchcraft bandet som skilte seg litt ut fra resten av lineupen. Svenskene gav ikke ut sin første plate før i 2004, men et nyere band som lyder mer autentisk 70-tall må du lete lenger etter. På skive er alt ned til minste detalj i den treffende produksjonen retro så det holder. Bandet har hentet mye inspirasjon fra band som Black Sabbath, Pentagram og Jethro Tull, men blander influensene med sin egen personlige stil.

Witchcraft var et av bandene som fikk tildelt herlig lyd nede på John Dee, og leverte likeså godt en av festivalens sterkeste konserter. Bandet hadde en laidback opptreden, men tilskuerne sto som fjetret i ren konsentrasjon under låtene med overveldende respons etter hver sang. Det var tydelig at mange hadde god kjennskap til Witchcrafts låtmateriale. Bandet leverte også et veldig sterkt sett på Infernos siste dag. Den svenskspråklige lille saken "Schyssta Lögner", den nydelige "Witchcraft", "Wooden Cross" og ikke minst knalllåta "Lady Winter" var bare noen få av høydepunktene.

Etter sterke oppfordringer fra folk, dukket også "No Angel Or Demon" opp. Til tross for at selveste Cathedral ventet som kveldens siste band, var det trist å ta avskjed med Witchcraft etter endt konsert. Heldigvis kommer de tilbake til Norge allerede i august for å delta på Hole In the Sky-festivalen i Bergen, hvor de som gikk glipp av denne opplevelsen nok en gang får sjansen til å se Witchcraft på en norsk scene.

Cathedral

Jeg hadde aldri trodd at Infernos headliner Cathedral skulle bli en av festivalens største skuffelser, men jo da, slik ble det. Hva gikk egentlig galt? Bandets frontfigur Lee Dorrian danset avslappet rundt på sin egen særegne måte, lyden var god og stemningen i salen var fin, men de store låtene (det viktigste av alt!) manglet. I så måte synes jeg Cathedral gjorde et langt bedre sett på Wacken i 2004. Faktisk tok jeg meg selv i å kjede meg da settet var halvveis og nesten ingen av låtene jeg håpet så sårt på hadde dukket opp.

Det engelske bandet har en lang diskografi som blant annet inneholder et par virkelige store monumenter av noen skiver som "The Ethereal Mirror" samt "Forest Of Equilibrium". Men det har gått over ti år siden den gang, og Cathedral spilte mye nytt som dessverre inkluderte en god del middelmådig materiale. Klassikeren "Soul Sacrifice" dukket heldigvis opp sammen med "Ride" som er nærmest obligatorisk i live-sammenheng spør du meg. Som ekstranummer kom "Hopkins (Witchfinder General)", låta mange hadde ventet på, og dermed var Inferno over for denne gang.

Inferno Festival 2006 - Dag 1
Inferno Festival 2006 - Dag 2

Bildegalleri fra festivalen

---

Del på Facebook | Del på Bluesky