Quart 04, dag 5: Harmoni, monsterrock og ukontrollert støy

(Kristiansand/PULS): Gårsdagen inneholdt The Shins, Monster Magnet, Noxagt og litt av Broken Social Scene. Det resulterte i en svært så variabel musikalsk buffèt.

---

/ /

Av Espen R. Hovelsen // 10.07.04

---

Når man bor et lite stykke ute på bondelandet (Les:Vennesla), er det ikke alltid like lett å motivere seg for en lang og kjip bussreise ut til Odderøya. Planen var å få med Gluecifer, men den gang ei. En imponerende spurt gjorde at jeg rakk:

THE SHINS

Med et av årets beste album i bagasjen, "Chutes Too Narrow", og den omtrent like nydelige "Oh, Inverted World fra 2001, gjestet The Shins fra New Mexico den lille intime scenen på Odden fredag kveld.

Vi fikk servert et sett bestående av alle de beste låtene fra de to albumene, og det var et opplagt band, som til tross for noen lydproblemer, leverte en ekstremt hyggelig konsert. Mange høydepunkter, blant dem "Young Pilgrims", "Girl Inform Me, "Kissing The Lipless", "Know Your Onion", "New Slang" og "Saint Simon".

The Shins er låtsnekrere av ypperste klasse, og framføringen er det ingenting å utsette på. Dette er popmusikk slik det SKAL låte. Det ryktes at bandet tar turen til Norge senere i høst, og da er det obligatorisk oppmøte. Da håper jeg også at de tre skravlejentene som stod bak meg, som gjorde alt de kunne for å overdøve musikken, holder seg langt unna.

MONSTER MAGNET

Dave Wyndorf beviste at han innehar et publiumstekke av de sjeldne, men det var relativt god plass i Bendiksbukta da Monster Magnet vrengte ut sine killer-metal låter fra en lang karriere. De har faktisk holdt på siden 1990, men det er vel først de siste par årene at bandet virkelig har nådd ut til et større publikum.

( )

Musikken kan karakteriseres som spacerock, monsterrock, stonerrock og sikkert utallige flere varianter, men i bunn og grunn snakker vi om metal. Gneldrende, buldrende og fengende metal, framført på stilsikkert vis fra et erfarent liveband. Til tross for Dave Wyndorfs stilfulle sceneopptreden, klarer han ikke helt å engasjere så altfor mange av publikummerne under konserten, men gjengen som herjet nede i dumpa hadde nok en stor kveld. Vi som fulgte konserten fra litt lengre hold, hadde en ganske god musikkopplevelse, uten at det på noen som helst måte ble legendarisk.

NOXAGT

Jeg nevnte i en tidligere reportasje denne uka, at Kristiansand ikke har all verdens med gode spillesteder. Ny scene av året er Arbeideren, som er et festlokale i LO-huset. Mine fordommer til byens konsertscener skulle vise seg å holde stikk her også, for dette stedet minnet mest om en sliten gymsal fra 60-tallet, uten sjarm.

( )

Norske Noxagt skulle stå for første del av underholdningen, men dette var heller labre greier. Det nye albumet "The Iron Point" har mottatt sterke kritikker mange steder, også her i PULS, og da blir man selvsagt nysgjerrig, og man forventer å oppleve bra musikk. Vel, en blanding av folkemusikk og støyrock, er en beskrivelse som blir brukt om bandet. Hvor var folkemusikk-aspektet?

Nå fikk ikke undertegnede med meg starten av konserten, men det som ble servert fra scenen på Arbeideren var i mine ører mer støy enn rock. Det skal sies til bandets forsvar at de sleit med ræva lyd, og dermed druknet muligens noen av elementene som kunne gjort låtene mer hørbare.

En skuffende konsert, sett ut ifra forventningene, men det skal sies at det fantes folk i det under halvfulle lokale som syntes dette var tøft - og jeg skal sjekke ut bandet på plate før jeg eventuelt prøver de ut live en annen gang.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky