The Shins: Oh, Inverted World

Tiden forandrer seg. Heldigvis. Derfor er Sub Pop fortsatt et spennende selskap å snuse på når man er sugen på noe nytt å sette i platehylla. Langt unna gutturale band som Mudhoney, Tad og Nirvana finner vi harmonisk popmusikk hos New Mexico-kvartetten The Shins.


I snaut 10 år har de spilt vakker og harmonisk popmusikk, slik Brian Wilson eller Love gjorde på 60-tallet, og som Eric Matthews, Crowded House og Guided By Voices har fulgt opp senere.

The Shins legger ikke skjul på sin forkjærlighet for sommeren 1967, og har tydeligvis ingen planer om å fornye dette uttrykket. De holder seg til sin speilvendte verden, og det er helt greit da Oh, Inverted World har blitt et fint suppliment til overnevnte artister.

De korte melodiene passer inn i det enkle popformatet, uten at de lykkes å lage like minneverdige hits som "Caroline No" og "This House Is Not A Motel".

Til gjengjeld har dette blitt en helhetlig utgivelse, med stram og klar produksjon og låter uten merkbare svakhetstegn. Er du tilhenger av tidløs popmusikk vil det bli vanskelig å komme unna Oh, Inverted World.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskildefestivalen 2012: The Shins

(06.07.12) Det ble en sprikende åpning av Arena fra James Mercer og resten av The Shins. Vi fikk både nedturer og høydepunkter på festivalens første dag.


The Shins: Port Of Morrow

(10.04.12) Et nytt album fra The Shins er ikke hverdagskost, for å si det mildt. Gruppas tre første album har vært suverene, så forventningene var høye da "Port Of Morrow" meldte sin ankomst.


Nytt album fra The Shins i januar

(17.11.06) Det herlige bandet The Shins er endelig klare med sitt tredje album. Etter de to knallsterke skivene "Oh, Inverted World" og "Chutes Too Narrow" har dette tredjealbumet latt vente på seg, men nå er releasedatoen klar.


The Shins: Chutes Too Narrow

(09.05.04) Det er ikke spørsmål om The Shins har laget årets beste låt. Spørsmålet er hvilken av melodiene som trekker det lengste strået i rockepressens årskavalkader i desember.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.