Thou Shalt Suffer: In The Woods Of Belial

Denne re-utgivelsen fra Thou Shalt Suffer inneholder låter fra bandets første demo fra 1991, samt spor fra EPen ”Open The Mysteries Of Your Creations” som ble utgitt samme år. Det første opplaget kom ut i 1997, og cd`en er nå sluppet på nytt av Nocturnal Art med ny coverart.


Mange har nok sjekket ut bandet utelukkende på grunn av musikerne som står bak prosjektet. Ihsahn, Samoth og Ildjarn var som kjent alle med i det nå oppløste Emperor, noe som burde tilsi at prosjektet til en viss grad er kvalitetsfylt. Dessverre er låtmaterialet vi får servert her skuffende saker.

Jeg har ikke helt klart å bestemme meg for hvilken sjanger-merkelapp som passer best på Thou Shalt Suffer, men hovedkjernen er death metal, med sterke black metal influenser rullet utenpå. Jeg har spilt gjennom skiva en del ganger for å få den til å sitte, men problemet er at den er så intetsigende at det er vanskelig å skape seg et inntrykk. Låtene er for kjedelige til at de klarer å feste seg skikkelig. Enkelte ganger glimtrer den til, og noen av partiene er slett ikke så ille. Problemet er bare at skiva ikke klarer å holde på interessen hos lytteren, fordi den etter disse gode øyeblikkene flyter ut i det samme traurige sporet som før.

For de som er interessert i utviklingen av svartmetallen slik den startet på begynnelsen av 90-tallet, kan skiva være verdt og ha i samlingen – men jeg går ut i fra at det lønner seg å satse på originalen i så måte, og ikke denne totalt unødvendige re-utgivelsen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ihsahn - Pharos

(20.09.20) På EP´er hender det ofte at etablerte artister gir ut noe helt annet enn det som er forventet, og resultatet er ofte fantastisk kult og annerledes. Ihsahn er en av grunnleggerne av black metal, og har gjort nettopp det: laget noe absolutt helt annet enn det som var forventet, men en stor og interessant utgivelse er det dessverre ikke.


Hardingrock: Grimen

(22.06.07) De tre musikerene Ihsahn (Vegard Tveitan), Starofash (Heidi Solberg Tveitan) og Grimen (Knut Buen), har gått sammen for å skape et av de mest atmosfæriske og spennende prosjektene på lang tid. Black metal møter folkemusikk og elektronika, som sammen skaper et harmonisk og interessant lydbilde.


Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.


Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.


Da Bruce Springsteen møtte veggen

(22.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»