Hardingrock: Grimen

De tre musikerene Ihsahn (Vegard Tveitan), Starofash (Heidi Solberg Tveitan) og Grimen (Knut Buen), har gått sammen for å skape et av de mest atmosfæriske og spennende prosjektene på lang tid. Black metal møter folkemusikk og elektronika, som sammen skaper et harmonisk og interessant lydbilde.


Albumet tar for seg mange av de mest spennende og myteomspunnende folkefortellingene våre, akkopagnert av et mangfoldig lydbilde. Med Buen som forteller, klarer trioen virkelig å få frem sjelen i de gamle sagnene som omhandler drap og vekningen av djevelen, eller grimen om du vil.

Albumet åpner med fortellingen om hvordan fanitullen (Djevelens låt) ble skapt under et bryllup i Hol i Hallingdal. Selvom man har hørt sagnenene tidligere, kan man ikke unngå å føle seg som et barn igjen når eventyrene blir gjenfortalt med tunge og dystre riff i bakgrunnen. Starofash lyse vokal skaper en ytterligere kontrast i lydbildet og utfyller enkelte rom som ellers kunne blitt tomme.

Spesielt liker jeg låtene Faens marsj, Den bergtekne og Nykken. På den førstnevnte låten får Emperor vokalisten Ihsahn virkelig brukt growlingen til det fulle mens Grimen spiller lett og ledig på djevelens instrument og dobbelpedalene hamrer i bakgrunnen. Den bergtekne trekker i større grad frem tunge gitar riff i introen som mystifiserer låtene ytterligere. Man kan nesten se for seg Margit Hjukse bli lokket inn i fjellet. Nykken er en roligere, mer elektronika inspirert låt, som jeg synes utfyller albumet på en meget god måte. Kanskje albumets mest interessante spor, da det er ganske forskjellig fra resten av låtene på albumet.

Det skal derimot sies at låtene til tider kan bære litt preg av at man har prøvd å flette sammen litt for mange stilarter på en gang. Sagnet om Grimen forteller historien om hvordan folk tok livet sitt, da Fossegrimens folk lokket fortapte sjeler mot fossen. Folketonene som følger fortellingen blir erstattet med harde og hissige riff da Fossegrimen setter igang, og her blandes stilartene så mye at det nesten blir litt masete.

Til tross for dette synes jeg disse tre vidt forskjellige musikerene har skapt et spennende og interessant verk som jeg mener det er verdt å sjekke ut. Jeg kan ikke garantere at alle vil like produktet, men for de som gjør det, er albumet vel verdt 40 minutters gjennomlytting.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ihsahn - Pharos

(20.09.20) På EP´er hender det ofte at etablerte artister gir ut noe helt annet enn det som er forventet, og resultatet er ofte fantastisk kult og annerledes. Ihsahn er en av grunnleggerne av black metal, og har gjort nettopp det: laget noe absolutt helt annet enn det som var forventet, men en stor og interessant utgivelse er det dessverre ikke.


Thou Shalt Suffer: In The Woods Of Belial

(20.04.04) Denne re-utgivelsen fra Thou Shalt Suffer inneholder låter fra bandets første demo fra 1991, samt spor fra EPen ”Open The Mysteries Of Your Creations” som ble utgitt samme år. Det første opplaget kom ut i 1997, og cd`en er nå sluppet på nytt av Nocturnal Art med ny coverart.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.