The Dandy Warhols: Welcome To The Monkeyhouse

Det er tegnet en banan på omslaget til den kommende fortsettelsen av The Dandy Warhols platekarriere. Navn og motiv til tross – dette er ikke Andy Warhol. Dette er apemat. Intet mer, intet mindre.


”Welcome To The Monkeyhouse” er tittelen på tragedien, som har gasset i hjel alt man trodde The Dandy Warhols stod for. Gitarrockerne har sprengt sin egen grunnmur i lufta, og invitert Duran Duran-keyboardist Nick Rhodes til å bygge Dandy-huset opp igjen. Og den nye produsenten har brukt medbrakt verktøy i studio. Utvaskede synther og loopbaserte beatmønstre er snekret sammen i sjanglende sømmer, og i fravær av selvinnsikt og sensurhjelp har bandet bitt rett på Duran-kroken, som i rettferdighetens navn bør holdes langt unna platekjøpernes lommebøker.

Det helhetlige er halvferdig, og det organiske er dataskrudd til døde. De forseggjorte arrangementene vi husker fra 90-tallets Dandy Warhols er nedgradert til det gjennomført banale og frustrerende uintelligente. Hør for eksempel på ”I Am Over It” eller ”Plan A” og forsvar Capitol, som har betalt trykkeriet for hundretusener av eksemplarer i førsteopplag. Du hakke kjangs.

Dandy Warhols debuterte i 1995 med ”Dandy’s Rule OK?”. Med låtene ”Lou Weed” og ”Ride” ble plata framfor alt en utilslørt hyllest til deres store inspirasjonskilder. Men bak den nesegruse beundringen fortsatte bandet å gjøre hjemmeleksene sine. I 1997 understreket ”Dandy Warhols Come Down” det klassiske og sjangertrofaste uttrykksbildet fra debutplata. Låtene hadde et bredt nedslagsfelt, men det virket som om de ennå ikke var villige til å svikte det skitne uttrykket fra undergrunnen. Dermed forble The Dandy Warhols i rockekopistenes tvangstrøye.

Den frigjorte og allsidige delen av bandet dukket imidlertid fram på ”Thirteen Tales From Urban Bohemia” Her turte endelig Dandy-gjengen å vise sitt sanne ansikt, nemlig som et herlig altrockband med masse egenart. Merkenavnet spredde seg verden over, og bygde forventningene skyhøye foran ”Welcome To The Monkeyhouse”. Derfor er skuffelsen også ekstra stor når resultatet høres ut som en mislykket sideprosjekt i skisseform – og det uten dekknavn eller beklagelser.

Hovedpersonene selv titter smørblide fram bak en blytung pengesekk i denne ukas NME-utgave. De forklarer visjonen bak apehuset, der det gitarbaserte har måttet vike for noe de kaller ”Dr. Dre produserer Simon & Garfunkel”. Formuleringen er sjarmerende, men resultatet likner verken på doktorer eller gamle viselegender. Eller den for den saks skyld den glødende sjarmen, som gjorde bandet til kjendisnarkomane og rockemillionærer.

I fordervelsens tegn, foran loopkonstruerte tregrepskombinasjoner, prøver Courtney Taylor seg først som kastratsanger. Det låter kunstig og feilkonstruert, samtidig som melodilinjene styres i nitriste omveier rundt lange køer av durakkorder. Produsent Rhodes oppfordrer åpenbart til lystig lek, men The Dandy Warhols virker mette og demotiverte. Når sangen etter hvert faller ned i gammelt stemmeleie, svikter låtene desto mer. Refrengene er som kjedelige verselinjer uten løft og bevegelser. Kompet parafraserer seg selv i låt etter låt, og selve produksjonen klarer aldri helt bestemme seg om det er lytterstolen eller festlokalet den vil rette seg mot.

Verst av alt er likevel at den gode låtideen er forsvunnet. Dandy Warhols har kverket sitt eget varemerke. Samme hvor mye du graver i ”Welcome To The Monkeyhouse”, vil du aldri kunne finne tilbake til den psykedeliske powerpop-gjengen. Det vil si, en eneste gang leker bandet tampen brenner. ”You Were The Last High” har en nyfødt nerve, men blir oppdratt til en repeterende skrikerunge i løpet av det fire minutter lange livet.

Sigur Ros-liknende "Insincere because I" er et annet hederlig unntak, som representerer en helt annen form for drivkraft og nerve enn resten av plata. For en gangs skyld matcher det ønskelige uttrykket med både produsent og musikere. Men med tre års platepause holder det ikke med ett lykketreff og tolv tragedier. Kryp tilbake til rockekorset eller dø, Dandy Warhols. Og nok en gang, lesere: Ikke la dere lure av bandnavnets historie.

NB! I salg fra 19. mai


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nytt album fra Dandy Warhols 12. september

(28.06.05) The Dandy Warhols er snart klare med et nytt album som har fått tittelen ”Odditorium Of Warlords Of Mars”. I følge Billboard.com blir release i USA den 13. september, som igjen skulle bety en Europeisk releasedato mandag 12. september.


Dandy Warhols til Norwegian Wood

(06.03.03) Oppfølgeren til den gedigne suksessen "Thirteen Tales From Urban Bohemia" fra 2000, vil få tittelen "Welcome To The Monkey House", og er i salg fra 19. mai. Nå er de også bekreftet til Frognerbadet og årets Norwegian Wood.


bob hund til Quart

(29.03.01) bob hund, Motörhead, Deftones, The Hives og PJ Harvey har de siste dagene blitt booka inn til sommer'n sørlandsfest i Kristiansand. Det betyr at de største dragerne nå er sikra og at vi for alvor kan se konturene av årets festival, ettersom artistene sprer seg utover i ukeprogrammet.


Nye navn til Quart-programmet

(26.03.01) Rett før helga ble Manic Street Preachers klare for Quart-festivalen. På minussida har festivalen mista to band som opprinnelig var nesten sikre, nemlig Tool og Rammstein, som har fått turnétilbud fra Statene de heller vil prioritere. Ellers blir det gjensyn med Kristopher Schau i år, selv om han denne gangen kan sees fra scena, og ikke oppe i tretoppene i bua til P3.


Dandys til Quart

(13.03.01) Dandy Warhols to overbevisende konserter i Norge forrige helg har gitt resultater. Nå er bandet booka inn på Quartfestivalens største scene torsdag 5. juli. Som vi nevnte i forrige uke vil Idrettsplassen i Kristiansand med kapasitet på 10.000 igjen bli tatt i bruk, og her får vi altå sjansen til å oppleve liveversjoner fra Thirteen Tales From Urban Bohemia i sommervarmen.


Dandy's Rules OK!

(04.03.01) (Oslo/PULS): Under et slør av syre, psykedelia og drivende god rockemusikk erobret Dandy Warhols Oslo og et utsolgt Rockefeller lørdag kveld. Siste konsert på Norgesturnéen ble en kaotisk, men absolutt rockmagisk aften.


Dandy Warhols sparker fra seg live

(04.03.01) (Bergen/PULS): Dandy Warhols er best når de er seg selv. Det fungerer ikke like bra når de eksperimenterer med psykedeliske rockepos. Men Dandy Warhols viste likevel hva som bor i bandet da de innledet Europaturnéen sin i Bergen og Kvarteret fredag kveld.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.