Dobbel hardcoredose

(Bergen/PULS): To konserter med to av landets mest spennende hardcoreband. På en dag. Klart det ble en sterk kveld. Silence The Foe og Desperado


Desperado + Silence The Foe / /


Desperado står på scenen på ungdomshuset 1880, klare til å gi alt. Men salen er tom. Publikum forlot den etter at de to lokale bandene hadde gjort sitt. Håpløst. Men gutta gyver løs, og lyden får folk til å trekke inn igjen. Og det skulle bare mangle. Maken til energi har neppe vært sett på 1880 tidligere.

Vokalist Thomas Ryjord flyr rundt som en gal på scenen, vikarerende bassist Tommy (utlånt fra Torch) spiller som om det gjaldt livet, og når resten av bandet er tight som aldri før, er det bare å hoppe henrykt opp og ned.

Desperado viser hva rock, hva punk, hva hardcore handler om: De sprer energi og har det gøy. Noe som selvfølgelig smitter over på publikum.

Desperado leverte et forbanna godt sett på 1880, og fulgte opp med minst like gode takter på Kvarteret et par timer senere. Desperado leverer sjeldent god hardcore spilt av folk som gir alt av seg selv. Dette vil vi ha mye mer av.

Så det andre bandet. Også dem fra Trondheim. Silence The Foe. Aktuelle med en alarmerende god syv-tommer.

De to første låtene på 1880, blant dem "A Penny For Your Lies", går uten lyd på vokalen. Synd, synd. Men bandet begynner på nytt, og de gjør det så godt at folk blir skremt. Noen rygger to skritt bakover, andre tar ti skritt fremover i skrekkblandet fryd.

Silence The Foe er overalt. Vokalist Anders Voldrønning danser mer ute med publikum enn han spiller med resten av bandet på scenen. Og opptredenen hans funker som bare det. Silence The Foe er utfordrende, hardt og samspilt som få andre.

Kvarteret var Silence The Foe og Desperado oppvarmere for The Mormones, og siden The Mormones kun godtok et oppvarmingsband, spilte trønderne som Desperado/Silence The Foe. Først kjørte Desperado et vilt show, før Silence The Foe kommer opp på scenen og tar over midt i en sang. Og som det funket. Her fikk vi to hardcoreband midt i trynet - uten pause. Knusegodt.

Valgte du Turboneger i stedet? Lamer.


DESPERADO: Med et helt fantastisk liveshow, seiler Desperado opp som en skikkelig Puls-favoritt. ( )


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diverse artister: Te Hælvete Me Aill Sammen!

(18.03.05) Denne skiva burde legges ved alle søknader om driftsstøtte til samtlige av landets ungdomshus.


Jimbo Jones: s/t ep

(05.01.05) De var tidligere best kjent for å ha en vokalist som pleide å spille naken live. Nå er Jimbo Jones ute med en ep som bør gjøre dem kjent for musikken også.


Dominic: Running With Scissors

(29.09.04) Dominic var lovende ved forrige korsvei. Nå er de aktuelle med en ny ep. De lovende taktene fra forrige gang blir så absolutt fulgt opp - og ikke minst videreført på denne ep-en.


Desperado: Evacuation

(02.09.04) Desperado spiller hardcore slik vi ville ha den i 1998. Desperado spiller hardcore slik vi vil ha den nå.


Brutal punk-aften

(19.01.04) (Bergen/PULS): Tur On Tour har opparbeidet seg et godt navn de siste årene. Nå var det trønderpunken som skulle få vise seg frem. Punk av den rølpete typen.


Trønderne kommer!

(06.11.03) De er blant landets mest energiske og lovende punkband. På lørdag kliner trønderbandene Silence The Foe og Desperado til med konserter på både Kvarteret og på ungdomshuset 1880 i Bergen. Torsdag og fredag er det Hamar og Sandnes som skal få seg et ordentlig rockesjokk.


Rest Of My Life og Desperado erobret Trysil

(07.08.03) (Trysil/PULS): At Rest Of My Life var bra, det visste vi. Men Desperado? På deres første konsert kliner Desperado til og overlever et helt sjukt bra sett.


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.