Silence The Foe: Melancholy Street (7')

Det er noe spennende på gang i hardcore-miljøet i Trondheim. Det er Silence The Foe siste bevis på.


Har du hørt kun én ting om Silence The Foe tidligere, er sjansen stor for at det er at bandet er kristne. Glem det. Dette er nemlig gode saker.

Silence The Foe er fra Trondheim, og spilte tidligere i år på by:Larm i Trondheim. Oppskrift? Skarp og moderne hardcore med en vokal ikke helt ulik JR Ewings Andreas Tylden. Vi snakker altså om en god vokalist, en vokalist som både skriker og snakker.

Ting er på gang i Trondheim, når det gjelder punken. De har en oppegående og uavhengig scene i Uffa, John Doe er signet til Sony, og bak dem lurer band som Desperado, Rest Of My Life, Lionheart Brothers og RIFU. Og nå altså Silence The Foe.

Det som gjør denne syv-tommer’n verdt å sjekke ut, er nerven som ligger i bandets musikk hele tiden. Trommene og riffene er suggerende, særlig i tittelsporet. Fire minutter med drivende og desperat hardcore med en god melodi som grunnpilar.

Desperasjon er stikkordet ved denne utgivelsen. Og trøkk. Dropp fordommene, og gi Silence The Foe en sjanse. Det kan hende du blir positivt overrasket – akkurat som meg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!