Rest Of My Life og Desperado erobret Trysil

(Trysil/PULS): At Rest Of My Life var bra, det visste vi. Men Desperado? På deres første konsert kliner Desperado til og overlever et helt sjukt bra sett.


Rest Of My Life & Desperado / /


Det er et nytt band i byen. Desperado. På onsdag spilte de sin første konsert i Trysil, av alle steder. Og: Det er den beste debuten jeg noensinne har sett et band gjøre.

Etter en lang biltur gjennom bare skog, skog, skog kommer vi til Trysil. Til et rødt og folketomt hotell. Til en konsert vi seint vil glemme.

Rest Of My Life og Desperado er to av bandene fra den bare mer og mer spennende punk- og hardcore scenen rundt Uffa i Trondheim. Nå er de på turné sammen med Trysil som eneste stopp i Norge. Rest Of My Life ga for en liten stund tilbake ut et flott album.

Dette var mitt første møte med Rest Of My Life i konsertsammenheng. Det skal ikke bli mitt siste. Med to vokalister, en clean og en skrikende, to gitarer, bass, trommer og cello maner Rest Of My Life frem flotte stemninger. Rett og slett storslagen pop.

Dessverre fikk Rest Of My Life et altfor lite publikum. Når de drar på med sanger som "Sentiment; Ignorance" og "While Shhoting For Stars, I Shot My Foot" fortjener de et stort publikum. Vokalistene utfyller hverandre perfekt på scenen, og gir deg strålende bråkepop.

Et band som skriver så bra låter, og som spiller så bra live - for så lite folk, har virkelig en stor fremtid.

Desperado består av folk fra band som RIFU, Silence The Foe og Kalashnikov. Vokalist Thomas forteller at de dannet Desperado som en motvekt til RIFUs mer old school-aktige punk.

Tidligere i år slapp Kaospilot et mektig album. Og nå dukker altså Desperado opp. Onsdag i Trysil viser de at Kaospilot langt fra er det eneste bandet som kan spille frenetisk og aggressiv hardcore.

Joda, det finnes mange band som spiller hardcore av den typen. Et vilt tempo, skrikevokal og skarpe kanter. Og et sinnssykt sceneshow. Men det er svært få som fikser det på måten Desperado gjør det. Desperado er et av de tighteste og mest samspilte bandene jeg har sett på lenge.

Og dette var bandets første konsert. Hører du? Jeg tør nesten ikke tenke på hvor langt disse gutta kan nå. Og senere i sommer slipper de debutalbumet. Vi har fått et nytt fantastisk band.

Rest Of My Life og Desperado er en bra line up. Rest Of My Life med melodiøs og harmonisk bråkepop, Desperado med suggerende og intelligent, moderne hardcore. Disse bandene fortjener å spille på flere scener i Norge. For et stort publikum.

For å vri på et gammelt jungelord. Trondheim is the new loud. Doh.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diverse artister: Te Hælvete Me Aill Sammen!

(18.03.05) Denne skiva burde legges ved alle søknader om driftsstøtte til samtlige av landets ungdomshus.


Jimbo Jones: s/t ep

(05.01.05) De var tidligere best kjent for å ha en vokalist som pleide å spille naken live. Nå er Jimbo Jones ute med en ep som bør gjøre dem kjent for musikken også.


Dominic: Running With Scissors

(29.09.04) Dominic var lovende ved forrige korsvei. Nå er de aktuelle med en ny ep. De lovende taktene fra forrige gang blir så absolutt fulgt opp - og ikke minst videreført på denne ep-en.


Desperado: Evacuation

(02.09.04) Desperado spiller hardcore slik vi ville ha den i 1998. Desperado spiller hardcore slik vi vil ha den nå.


Brutal punk-aften

(19.01.04) (Bergen/PULS): Tur On Tour har opparbeidet seg et godt navn de siste årene. Nå var det trønderpunken som skulle få vise seg frem. Punk av den rølpete typen.


Dobbel hardcoredose

(10.11.03) (Bergen/PULS): To konserter med to av landets mest spennende hardcoreband. På en dag. Klart det ble en sterk kveld. Silence The Foe og Desperado


Trønderne kommer!

(06.11.03) De er blant landets mest energiske og lovende punkband. På lørdag kliner trønderbandene Silence The Foe og Desperado til med konserter på både Kvarteret og på ungdomshuset 1880 i Bergen. Torsdag og fredag er det Hamar og Sandnes som skal få seg et ordentlig rockesjokk.


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.