Fish manglet stemmen

(Oslo/PULS): Fish avslutta sin første norgesturnè "Northern Lights" på Rockefeller torsdag kveld. Showene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger har fått kritikerene til å fråtse i superlativer, og det var derfor store forventninger foran gårsdagens konsert.


Fish / /


I mine øyne innfridde ikke Fish. Årsaken til det, var at stemmen hans ikke holdt mål i går, men allikevel fikk han slitt seg gjennom ei imponerende settliste som inneholdt mye godt Marillion-materiale, og go`saker fra soloperioden.

Han har gjesta Rockefeller en rekke ganger i løpet av de siste årene, og den lojale fanskaren øker litt for hver gang han er på besøk. Relativt mye folk under gårsdagens happening, men langt ifra fullt. De frammøtte fikk oppleve en Fish i godlune, men mangelen på stemmeprakt var et klart svakhetstegn i mine ører. Ryktene forteller at mannen stakk innom Rikshospitalet tidligere på dagen for å kurere halssmertene, men det var fremdeles mye grums og lite krutt i stemmen hans.

Det naturlige høydepunktet kom midtveis i konserten, da Fish proklamerte at han skulle ta oss med tilbake i tid, til vinylens gullalder, hvorpå han framførte hele A-siden fra klassikeren "Misplaced Childhood". Flotte saker, men igjen - stemmen svekket eposet, som med en Fish i storform hadde vært en enda større nytelse å oppleve live. En sjelden "Incommunicado", og "Market Squere Heroes" kompletterte Marillion-materiale denne kvelden.


(Foto: Lene Hoem Røysum/PULS)

Mye av Fishs solomateriale holder et høyt nivå, og låter som "Credo" fra skiva "Internal Exile", og ikke minst "State of Mind" og avsluttende "The Company" fra hans første og beste soloalbum "Vigil In A Wilderness Of Mirrors", får folket i ekstase på Rockefeller.

Skravlinga mellom låtene har et stand-up aktig preg, og hans favorittema denne kvelden var de stive alkoholprisene her til lands. Han gjorde også plass til en seanse hvor han ringte hjem til foreldrene sine i Skottland, som feiret sin 50. bryllupsdag, og fikk hele Rockefeller til å gratulere dem med dagen. Morsomt!

Kvelden var grei nok, den - og publikum storkoste seg i selskap med Fish & co, som fikk solid oppbacking hele veien. Hadde stemmen fungert som den skulle, så kunne dette fort blitt en minneverdig kveld.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Fish: 13th Star

(11.01.08) Godeste Derek W. Dick a.k.a. Fish har såvisst opplevd en oppsving i karrieren mye takket være nostalgirundene i forbindelsene med 20-års jubiléene til Marillion-albumene "Misplaced Childhood" i 2005 og fjorårets "Clutching At Straws". Med "13 Star" leverer han også sitt beste på kanskje 10 år.


Take a bow, Fish!

(06.03.04) (Oslo/PULS): Nok en gang turnerer Fish en plate de færreste har fått kloa i. Det vil si, er du medlem av fanklubben hans har du nok hatt "Field Of Crows" innendørs i noen måneder. Forrige gang fungerte det ikke, men denne gangen ble Rockefeller-besøket til Fish et av hans beste noensinne, selv med mye nytt i bagasjen.


Fish: Fellini Days

(22.05.01) "Fellini Days" er skottens sjette ordinære studioalbum, mens han har en drøss halvoffisielle live- og samleplater å vise til. Det er nok den absolutte kjernefansen som fortsatt bruker alle kronene sine på denne mannen, men det betyr ikke at det er noen dårlig investering.


En morratrøtt Fisk

(21.05.01) Klokka er 14.30 og vi står smånervøse og venter på Fish inne i Rockefeller mens en turnémanager rusler rolig rundt. - Vel, han er i live, men han trenger et par minutter. OK? - Joda, det går fint det. Etter noen små strakser kommer en trøtt Fish til syne. - Sorry to wake you, sier vi høflig mens han snøvler noen totalt uforståelige skotske fraser. Vi venter altså litt til.


Fish: Konsert eller stand-up show?

(19.05.01) (Oslo/PULS): Fredagens konsert med Fish ble en seanse med både komikk, kommunikasjon og litt musikk. For når den legendariske fisken spiller bare 14 låter i løpet av over to timer, er det klart at det blir rom for mye tullprat.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.