System Of A Down: Toxicity
(Ltd. Edition m/DVD)

Vi har måttet vente 3 år etter den smått fantastiske selvtitulerte debuten til System Of A Down fra 1998. Toxicity kom i fjor høst, men foreligger nå på nytt med bonus-DVD på kjøpet. Og det er verdt å investere.


Siden utgivelsen av Toxicity, har SOAD turnert med årets Ozzfest, og det ble igjen landesorg da de ikke kunne komme til årets Quart-festival.

Og live-låtene på denne bonus-DVD'en viser hva vi har gått glipp av. Her finnes det live-versjoner av "Prison Song", "Chop Suey" og "Bounce". Og alle disse låtene er med i toppsjiktet på Toxicity, som også har tittelsporet som video på bonus-DVD'en.

Skiva inneholder 14 låter, kjapt og brutalt fremført med en smågal Serj Tankian på vokal. På sitt "verste" får System Of A Down et band som Faith No More til å høres ut som et helt vanlig pop-band. Så intense og energiske er denne kvartetten.

Produksjonen er som mange andre Def-Jam utgivelser signert Rick Rubin, og på samme måte som han har fått den "ekte" lyden ut av band som Red Hot Chili Peppers og Slayer gjør han det samme med System Of A Down.

Det låter tett, stilsikkert, og man har ikke vært inn å polert noe som helst. Og slik skal det være i en slik sjanger. Det finnes nok av band som blir mixet til å ligne mest mulig på hverandre - slik som Hoobastank for eksempel, der gitarlyd og vokalsound høres ut som en dusinvare.

Slik er ikke System Of A Down, og deres debutskive fra '98 og fjorårets Toxicity er i så måte verdt investeringen. Og hvis du har denne fra før, er også utgaven med bonus-DVD'en verdt pengene. Både SOAD's videoer og livespor er virkelig verdt en titt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

System Of A Down: Mezmerize

(15.06.05) Fredag gjør System Of A Down sin aller første konsert på norsk jord. Frognerbadet er åstedet, og med dette rykende ferske albumet i bagasjen, sammen med de armenske krigernes tidligere bravader, bør det lukte svidd på scenen fredag kveld.


System Of A Down til Norwegian Wood

(19.01.05) Den 14. Norwegian Wood-festivalen finner sted i Frognerbadet fra torsdag 16. juni til søndag 19. juni 2005. Første navn på plakaten er Stonegard og System Of A Down. Begge spiller fredag 17. juni.


System Of A Down: Steal This Album!

(20.12.02) Se på tittelen - den er helt passende. Delvis fordi albumet er dødsbra, dels fordi innholdet er så kaotisk at det svært gjerne kunne vært soundtrack til en film med det totale anarki som budskap.


Raritetsalbum fra System Of A Down i slutten av måneden

(08.11.02) Et samlealbum bestående av tidligere uutgitt materiale fra hele karrieren, blir å finne i platesjappene den 25. november.


System Of A Down rett til topps i USA

(17.09.01) System Of A Down fyker rett til topps på selveste Billboards Top 200. Tungrockerne solgte ikke mindre 222.000 album forrige uke.


Tumulter rundt System Of A Down

(04.09.01) System Of A Down - merk deg navnet. De er lokale helter i Los Angeles, og mandag kveld brøt det ut regelrette tumulter i forbindelse med en annonsert konsert. Slikt blir det gjerne store navn og store overskrifter av.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.