Biffy Clyro: Blackened Sky

Møt Biffy Clyro. Gjennomsnittsbandet. Dette er gode musikere, men vi har hørt det så altfor mange ganger tidligere. Biffy Clyro vil nok dessverre drukne i mengden av alle andre band som lager melodiøs rock for tiden.


Før vi begynner, er det viktig at vi er enige i at post-grungen er en sjanger som har avlet frem få gode band. Biffy Clyro havner nesten i denne sjangeren, men de har heldigvis et par kvaliteter.

Vokalen er bra. Bare så synd at det er ti år for seint. Dette har vi hørt før. Vokalisten blir en slags ubetydelig lillebror til Chris Cornell og Eddie Vedder. Mer sånn som fetter’n til han i Creed. Og det er ingen positiv sammenlikning, hvis noen skulle være i tvil.

Den første sangen, ”Joy.Discovery.Invention” er tidvis god. En sang som ville gjort seg godt sene sommerkvelder, hadde det ikke vært for de elendige overgangene og den begredelige koringen. I dette bandet er det kun vokalisten som kan synge. Basta.

På ”Justboy” høres Biffy Clyro ut som våre egne Lokomotiv. Melodiøs rock med driv. Men dessverre, gutter. I 2002 holder det ikke å høres ut som andre band. Særpreg is the new loud, som noen kunne ha sagt. Biffy Clyro er bare samme gamle leksa om igjen. Og er det noe musikkverden ikke trenger, så er det kjedelige gjentagelser.

Dette bandet er litt som Liverpool. Gode artister, men det hjelper så lite når det de holder på med er så forbanna kjedelig. Jeg syns nesten det høres ut som om Biffy Clyro har funnet en oppskrift på hvordan rock kan lages. Og det binder de seg i for stor grad til. Slipp dere løs, gutter. Dere er jo langt fra talentløse. Dere er bare litt for kjedelige og anonyme. Som et veldig glatt og overprodusert Foo Fighters.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ufeilbarlige Biffy Clyro

(14.08.20) Deres nye album skulle egentlig vært utgitt i mai. Konserten på Sentrum Scene i november har blitt utsatt til neste høst. Bakgrunnen for disse endringene kjenner vi alle til. Men fatt mot. Nå er nemlig redningen her!


Saken er Biffy!

(22.10.10) (Oslo/PULS): Det har ikke manglet på Norgesbesøk fra trioen Biffy Clyro siden slippet av "Only Revolutions" i fjor. I februar snudde de John Dee på hodet, og nå var turen kommet til Rockefeller.


Bildespesial: Tove Lo er «Nordens Madonna» - et fyrverkeri live!

(19.11.26) Tove Lo har det meste som pop-artist. Vår fotograf Per-Otto Oppi Christiansen var tilstede i Spektrum i går - så vi har bildene.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.