Popium: Permanently High
Det arrangeres heldigvis ikke VM eller OL i popmusikk. Likevel får du den følelsen noen ganger, for mitt vedkommende eksempelvis da DumDum Boys kom med sin første LP: Dette er det beste bandet i verden! Jeg kunne ta meg sjøl i å hyle, av glede: En vill en... som spiser solnedganger som drops! Nå er vi her i steinrøysa i ferd med å bli verdensmestre i pop/rock: Som perler på en snor har de kommet det siste året; Peel, Sondre Lerche, Brent, The Margarets - og her er Popium!
Gå like godt først som sist til kutt nummer to, og du vil knapt tro hva du hører. Frank Hammerslands duett med Christine Sandtorv er av en annen verden. Først tenkte jeg i retning Kirsty MacColl & Shane McGowan i "Fairytales Of New York", men så fant jeg en mye bedre sammenlikning:
Husker du Kate Pierson? Hun som synger "Shiny Happy People" sammen med selveste Michael Stipe? Akkurat så shiny låter Popiums "Beautiful Thing".
Men før det har låtskriver Hammersland rukket å avlegge Roger McGuinn (The Byrds) en visitt. "Silver Lining" er så nydelig pop at det er til å grine av. Og smak på disse tekstlinjene:
The best looking girl
Of the best looking girls in the world
Hva? Fabefalktig, spør du meg.
I sin essens er Popium et godt, gammeldags gitarpop-orkester. Men de tar noen avstikkere, også hva soundet angår: Gå til det nydelige elpianio-spillet på "Maybe Tomorrow".
Eller det som legges ned i platas eneste cover, Gene Simmons' "Deuce". Jeg har aldri likt Kiss, og finner således valget noe spesielt. (Men jeg veit jo at glamrocken er Popiums fellesnevner fra tenåra.) Popium serverer en svært så avdempa, og i mine ører mye bedre utgave.
Men de kommer lysår nærmere undertegnedes smak med "Sunshine All Over". Den ville vært en pryd på enhver utgivelse fra Karl Wallingers World Party. (Han som skreiv "She's The One" for Robbie Williams.)
Jeg får lyst til å si som Ari: - Jeg elsker deg. Men den frasen er nå kanskje oppbrukt? I det minste i det offentlige rom?
Del på Facebook | Del på Bluesky