Stor showkveld med Kampen
Kampen Janitsjar viser seg fram, i stort format - som konsert-band - en gang hvert annet år. Scenen er Konserthuset, og det kler dem. Det skal være litt storslått når landets mest populære janitsjarband viser hvor gøy det kan være å spille i hornorkester. Jeg har aldri hørt Kampen bedre enn denne lørdagen.
Kampen Janitsjarorkester / Oslo Konserthus / 02.03.2002
Et reint show-program sto på repertoaret, og hva kunne vel passe bedre enn å invitere Rolv Wesenlund som konferansier? Selveste Bør; selveste Marve. Elegant antrukket; smoking og ildrøde sokker. Selvfølgelig entra han scenen til tonene fra Fleksnes-kjenningen.
Det kan sies mye pent om Rolv Wesenlund, og hans kamp for senior-generasjonen er såvisst en skål verdt! Men snakke for lite - det gjør'n ikke. Han hadde forresten en fin en om faren ved ikke å røyke.
- Det sies at røyken tar 20 år av livet ditt. Med andre ord: Om jeg ikke hadde røyka, hadde jeg nå vært 85!
Kampen har for vane å be med seg gjesteartister i slike sammenhenger, og denne gang hadde valget falt på crooneren Benny Borg. Han sang "New York, New York" og "As Time Goes By". Ikke akkurat verken Frank Sinatra eller Bryan Ferry, men helt OK. Og kompet hans var strålende.
Programmet besto i sin helhet av hva janitsjarmusikere kaller "shownumre". Kort fortalt; alt annet enn hva du forbinder med ompa-musikk og marsjer - med ett unntak: Johannes Hanssens globalt berømte "Valdres Marsj". Den gikk til gjengjeld i tempo di døl. Glitrende!
I repertoarvalget ligger faktisk min eneste lille smule kritikk: Jeg tror Kampen Janitsjars venner både forventer og ønsker seg litt "vanlig janitsjarmusikk". Det er fryktelig moro at Kampen kan spille så å si alt, men vi elsker dem også fordi de er et forbanna godt, streit janitsjarorkester. Jeg savna et par numre av typen "Khalifen av Bagdad" eller "Dikter og bonde" eller... - utfordrende stoff; janitsjarmusikk som ikke nødvendigvis er "show". (Jeg føler meg sikker på at de skjønner hva jeg mener i øvingslokalet oppe på Tveita.) Det nærmeste de kom et slikt nummer var gjestepianist Per Husbys "Inverness Wedding", som jeg ikke syns funka helt i hundre.
Men "Amazing Grace" var praktfull! Kampen introduserte de fleste av oss for to nye navn, Ina Kringlebotn og Mari Eriksmoen - opplagte musical-talenter. Elegante og voksne begge to, men siden de i programmet var oppført som "morgendagens stjerner", avfødte de en introduksjon fra konferansieren som gikk omtrent sånn:
- Jeg innrømmer at jeg har vanskeligheter med nymotens, ca. 10 år gamle pop-dronninger som synger "Take My Body Is All I Have"... Det grenser rett og slett mot pedofili. Da var det mer fart over "Jeg Fikk Av Min Pappa 10 Teddy"!
Rolv fikk synge "Børs Vise", Øivind Skallerud gjorde underverker som solist i "Santana", liksom Hasse Ørbjo gjorde det i "Waltz For Mr. D Yeah! Another Blues!" I det hele tatt: John Tonsjø, Thomas Usler, Stein Morten Olsen... Kampen Janitsjar har solister som spiller fletta av de fleste.
Men dette var i bunn og grunn ikke solistenes kveld. Det var hele bandet som låt så innih... bra! Vidunderlig balanse mellom instrumentgruppene, og tillat meg å framheve trompetgjengen. Jeg har øvd på dette hornet sjøl, og veit hvor vanskelig det er å spille reint når hjelpelinjene ligger fra trestrøken C og oppover... Nå er jeg, heldigvis, ikke i besittelse av absolutt gehør, men jeg hørte ikke en sur tone - ikke en gang i de aller mest heftige partiene. Impressing, indeed.
Kveldens vakreste øyeblikk: Fløytesoloen i 2. sats av "Os Passaros Do Brasil". Men hvor var hun som - i dempa belysning og i luftige gevanter - skulle ha dansa rhumba...?
Del på Facebook | Del på Bluesky