Oh Yeah - Ash leverte på Rockefeller!
(Oslo/PULS): Ash revolusjonerer ikke musikkverdenen med sin ultrafengende pop-punkrock, men det er alltid tøft å overvære den irske gruppa live. I tillegg til å ha en jævlig estetisk lys-setting og meget god lyd, greide Ash å levere en hitparade det lukta svidd av på Rockefeller igår kveld.
Ash / /
Ash har erobra mange fans her til lands gjennom utallige konsertopptredener rundt omkring. På denne turnèen besøker de i tillegg Trondheim, Bergen og Stavanger - og dere som bor i disse deler av landet kan bare begynne å glede dere:
Ash er i kanonform! Tim Wheeler & co varta opp med en settliste som inneholdt nesten alt en på forhånd kunne håpe på.
Det er noe veldig ukomplisert med Ash sin musikk. Den kan til tider virke rølpete, mens den på samme tid er sofistikert og stilsikker. De har snekra noen fantastiske låter i løpet av den relativt korte karrieren, og framførelsen fra scenen er det lite å utsette på. Ikke uten grunn at bandet er nominert blandt "årets liveband" i den presitsjetunge kåringa til NME seinere denne måneden.
Bandet åpner med låta "A Life Less Ordinary", og bruker denne til å fininstille lyden. Det låt ikke spesielt bra faktisk, men når lydmannen fikk justert seg litt, var det ingen lydproblemer å spore gjennom resten av showet. Deretter følger et utrolig knippe med knall-låter; "Angel Interceptor", "Submission", "Goldfinger", "Cherry Bomb", "Shining Light", "Walking Barefoot", "Sometimes" og "Oh Yeah" - alt framført med stil av et overmåte bra liveband.
Lite fiksfakserier å hente med Ash; her har vi et ærlig rockeband som spiller plain rock'n'roll med fengende låter, og med gode ferdigheter på sine respektive plasser. Det er høy vorspiel- og partyfaktor på musikken, og søndag var nok ikke en optimal dag å få publikum i rette stemninga, men den alltid tilstedeværende die-hard fansen foran scenen fikk i alle fall gulvet til å gynge til tider. Og vi som holdt oss litt i bakgrunnen trivdes også utmerket i selskap med Ash.
Etter å ha avslutta det ordinære settet med "World Domination" fra siste utgivelsen "Free All Angels", går bandet av scenen, for så og komme tilbake med en del eldre saker.
"Uncle Pat", "Jack Names The Planets", "Teenage Kicks" og "Numbscull" får æren av å avslutte en kveld i glad-rockens tegn. Et par av de siste låtene kunne til fordel vært bytta ut med en høyt savnede "Jesus Says", og andre halvdel av konserten kan vel ikke riktig måle seg med den sterke første.
Likevel - en riktig så trivelig kveld med en sjarmerende irsk kvartett, som garantert kommer tilbake til byen om ikke så altfor lenge.
, og andre halvdel av konserten kan vel ikke riktig måle seg med den sterke første.
Likevel - en riktig så trivelig kveld med en sjarmerende irsk kvartett, som garantert kommer tilbake til byen om ikke så altfor lenge.
Del på Facebook | Del på Bluesky