Ash ga Uken en leksjon i rock

(Bergen/PULS:)Unge, irske legender ble tatt i mot med åpne armer på Handelshøyskolen. De takket for gjestfriheten med en god konsert med mye nytt materiale.

Ash / /

Av Tommy Lund-Pettersen // 15.03.04

Konserten begynte storfint med "Girl From Mars", akkurat som i Oslo. Et lurt trekk for å få med publikum allerede fra første låt. Etter denne ble det mye fra det kommende albumet "Meltdown". Spillelisten var nesten lik som på John Dee, altså ti nye låter. Det nye materialet var varierende både i trøkk og kvalitet. Noen nye låter utmerket seg.

"Evil Eye" er en ny lovesong med mye fuzz, kanskje litt vel mye for Aulaen på NHH, for vokalen druknet litt i lydbildet. Denne sangen minnet om Smashing Pumpkins før Billy Corgans ego tok helt overhånd.

"Clones" er ute som download-singel nå. Her dro de virkelig på. Instrumenteringa var i gaten til Korn. Så hardt har jeg aldri hørt Ash spille før. Nå har de vist at de kan nærme seg metallen uten å gjøre skam på sin meloditeft.

"Detonator" og "Vampire Love", som avsuttet hovedsettet, viser at Ash fortsatt kan gamle kunster. Disse låtene har noe av de samme kvalitetene som deres forrige album "Free All Angels". "Vampire Love" har et naivt og ekstremt fengende refreng.

Selv om en del av det nye materialet hadde høy kvalitet, hadde nok de fleste kommet for å høre gamle sanger om igjen. Det fikk de også. Foruten nevnte "Girl From Mars", spilte de godbiter som "A life Less Ordinary", "Walking Barefoot", "Oh Yeah" og "Goldfinger". På "Shining Light" viste Charlotte Hatherley at har mer enn lange, fine bein å vise frem. Måtte flere damer i miniskjørt spille glitrende gitarsoloer!

Etter at vokalist Tim Wheeler hadde klatret på høytalerne under "Dark Side/Light Side", avsluttet de med min favoritt "Burn Baby Burn". Da har ikke bandet somlet, for de rakk å spille 19 låter på under halvannen time. Det hadde kanskje skadet å dra noen av hitene litt lenger enn de gjorde. Selv om de ikke spilte helt opp mot det optimale, var det nok ikke så mange som gikk skuffet hjem etter den avslutningen.

Nå er det bare å vente på 17. mai, eller var det dagen etter?

Del på Facebook | Del på Bluesky

Ash: A-Z Vol. 1

(04.05.10) Irske Ash gir opp albumformatet og har siden i fjor heller gitt ut et imponerende antall singler. Samlet byr det på stor variasjon i kvalitet.

Slottfjell 2009: Kaiser Chiefs ble kongene av Slottsfjell

(05.08.09) (Tønsberg/PULS): Slottsfjell 2009 gikk inn i historien etter kanskje den mest forrykende konserten i festivalens historie med Kaiser Chiefs. Men før på dagen var det også mye utenlandsk snacks.

Ash overbeviste på Hulen

(21.10.04) (Bergen/PULS): Ash hadde fylt Hulen søndag. Nå skulle de gjøre det igjen på en mandag. Det gjorde de ikke, men de ga likevel en god forestilling.

Ash for menigheten

(17.10.04) (Oslo/PULS): Det var mye rock i Oslo by fredag kveld, og det forklarer muligens litt av det dårlige publikumsoppmøte under gårsdagens Ash-konsert. I tillegg var det tredje gangen i år bandet gjestet hovedstaden, så kvelden var nok forbeholdt de virkelige diehard-fans av bandet.

Ash: Meltdown

(03.06.04) Sommeren har kommet for fullt, og hva er vel bedre som akkompagnement til solfylte feriedager enn nordirske Ash!? På "Meltdown" leverer denne sprelske kvartetten nok en gang et solid stykke håndverk.

Ny skive fra Ash på gang

(13.01.04) Den irske kvartetten Ash er i ferd med å gjøre ferdig sitt femte studioalbum, og release skal etter planen skje før sommeren en gang.

Oh Yeah - Ash leverte på Rockefeller!

(11.02.02) (Oslo/PULS): Ash revolusjonerer ikke musikkverdenen med sin ultrafengende pop-punkrock, men det er alltid tøft å overvære den irske gruppa live. I tillegg til å ha en jævlig estetisk lys-setting og meget god lyd, greide Ash å levere en hitparade det lukta svidd av på Rockefeller igår kveld.

bob hund til Quart

(29.03.01) bob hund, Motörhead, Deftones, The Hives og PJ Harvey har de siste dagene blitt booka inn til sommer'n sørlandsfest i Kristiansand. Det betyr at de største dragerne nå er sikra og at vi for alvor kan se konturene av årets festival, ettersom artistene sprer seg utover i ukeprogrammet.

Nye navn til Quart-programmet

(26.03.01) Rett før helga ble Manic Street Preachers klare for Quart-festivalen. På minussida har festivalen mista to band som opprinnelig var nesten sikre, nemlig Tool og Rammstein, som har fått turnétilbud fra Statene de heller vil prioritere. Ellers blir det gjensyn med Kristopher Schau i år, selv om han denne gangen kan sees fra scena, og ikke oppe i tretoppene i bua til P3.

Velkommen tilbake, Ash!

(03.12.98)

Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!

Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.

Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.

Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.

Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.

Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.