Ryan Adams: Den ensomme rytter temmet Rockefeller
(Oslo/PULS): At det skulle bli en genial konsert hadde vel ligget i kortene lenge. Den gamle Whiskeytown-sjefen har gjestet Norge tidligere med sagnomsuste konserter, og har gitt ut to fantastiske solo-album i løpet av de siste årene. Denne gangen stilte han kun iført akustisk gitar og flygel. Selv hadde jeg ikke opplevd mannen i levende live tidligere, og forestilte meg en inneslutta, sorgfull og humørløs type, men så ekstremt feil kan man altså ta. I tillegg til å servere nydelig musikk, fikk vi en oppvisning i være "kæmmis" med sitt lydhøre publikum.
Ryan Adams / /
Det eneste man kunne frykte før en intim-konsert som dette, var at det ville dukke opp uinteresserte publikummere, som fort kunne ødelegge seansen, men de frammøtte oppførte seg totalt eksemplarisk.
Adams selv påpekte dette fra scenen. "You folks are so quiet; it makes me nervous!" sa han med et skjevt smil. Det kan jo også nevnes at de dresskledde herrer som såvidt prøvde å bryte stillheten, forlot lokale da de til slutt skjønte at det var Ryan, og ikke Bryan Adams som sto på scenen...
Etter åpningslåta "To Be Young (Is To Be Sad, To e High)", spør Adams publikum om hvor mange som har platespiller, hvorpå en god del hender strekkes i været. Han replilserer med "I brought you some presents", og drar fram en bunke med LP-plater han har med seg, og som i løpet av konserten blir delt ut til fansen.
Det var i det hele tatt en veldig spesiell seanse vi var vitne til i går kveld. Presanger ble det jo forsåvidt til alle de frammøtte, i form av en lang rekke fantastiske låter. Nyskapende er det langtifra, og det har jo dukka opp et koppel av artister i det siste som sverger til den tradisjonelle singer/songwriter sjangeren - og da er det låtmaterialet som avgjør hvem som stikker seg ut. Her har selvfølgelig Ryan Adams alle fortrinn, i hans gedigne låtskriver-talent.
Allerede som andre låt ut, kommer den mesterlige "Oh My Sweet Carolina", fra albumet "Heartbreaker". Så vakkert og stillferdig som det kan få blitt... Dette måtte bare bli en fabelaktig konsert. "Firecracker" fra "Gold" var en annen låt som kom tidlig i settet, og som kan betegnes som et av høydepunktene, selv om det er urettferdig å trekke fram enkeltlåter fra en konsert som jevnt over besto av knall-låter.
Mellom alle låtene, pratet Adams mye; veldig mye, om både det ene og det andre. Konserten varte i godt over to timer, og besto for en god del av småprating med publikum; humoristiske betraktninger om alt og ingenting. Det kunne fort blitt kjedelig hvis han skulle nøye seg med spredte "thank you"`er. Men den utstrålingen og karismaen han viste, gjorde det hele til en glitrende konsert, smekkfull av både humor og uhyre vakker musikk.
Det eneste aberet var at lyden på piano-mikrofonen var så lav at man virkelig måtte konsentrere seg for å høre hva han prata om. Av flere grunner var det således fordelaktig å stå nærmest mulig scenen.
Mannen satte tydligvis stor pris på responsen fra Oslo-publikummet, for klokka blei nærmere halv ett før han tok sitt siste farvel, men bare for denne gangen. Han annonserte at han allerede i februar er tilbake, og da med fullt backingband.
Vi ønsker hjertelig velkommen tilbake, og gleder oss allerede!
Del på Facebook | Del på Bluesky