Ryan Adams : Love Is Hell pt.1 (EP)

Når man først har klart å tjene sin første million, er veien fram til den neste millionen ufortjent kort. Sånn funker verden - også i musikkbransjen Ryan Adams er en del av. Verken "Demolition", "Rock N Roll" eller "Love Is Hell pt.1" ville solgt mer enn femsifret antall kopier tilsammen uten hypen omkring dem.


Ryan Adams fortjener et kyss på kinnet, men genistempelet bør i rettferdighetens navn vaskes vekk snarest.

Dette er en artist som innimellom kan skape magiske øyeblikk med musikken sin. Fordi han har spilt i Whiskeytown og laget to fantastiske soloalbum, betyr ikke det at han fortjener oppmerksomhet for alt annet han foretar seg.

Verden er overbefolket av streitgode låtskrivere, som har ett og annet å si om ulykkelige forelskelser, eller følelsen av å være ensom i verden. Disse tankene jobber jeg med sjøl, jeg trenger da ikke Ryan Adams til å forklare hvordan ting henger sammen - i hvert fall ikke når han bare formulerer seg sånn passe bra. Da støtter jeg heller oppom Thomas Dybdahl eller Jake Ziah.

Hør på Jake Ziahs "Wouldn't Change (A Thing)". Det er smerte det! Adams' "Afraid Not Scared" er påtatt smerte.

Uansett, hypen er kommet for å bli der Ryan Adams beveger seg. Og Noel Gallagher hjelper på når han erkjenner Adams' versjon av "Wonderwall" som bedre enn sin egen. På sett og vis er jeg enig, men det er mer Liams feil enn Ryans fortjeneste.

"Love is Hell pt.1" sitter Ryan Adams ved pianoet med kassegitaren på ryggen, akkurat som vi liker han best. Og innpakningen er den samme som på "Gold", bare mer hjemmepårommet-aktig.

Det er prisverdig at han kler seg så naken som han gjør her, Ryan Adams er best som svak og sårbar. Likevel blir det fort kjipt og påtrengende der låtene ikke er sterke nok til å leve utilslørte liv. Sånn sett er "Rock N Roll" bedre, fordi Ryan Adams kan unnskylde låtene ved å kamuflere dem med bråkete telecaster-gitarer.

Men baksiden av medaljen har også en forside, og "Love Is Hell pt.1" byr på flere glitrende øyeblikk. Vokalfraseringene på verset i "Wonderwall" låter ekte countryAdamsk. Tittelkuttet "Love Is Hell" holder tempo og nivå med den bekymringsløse feelingen i "Firecracker" (Gold), og "The Shadowlands" berører det såreste i Ryan Adams' måte å synge på, med høytidsstemte kadenser i mellomspillene.

Bonustracket "Helloween" er det sterkeste sporet av alle. Den gir seg ikke ut for å være noe annet enn den er, en lystig slentrende countryvise Ryan Adams synger uten å gjøre stemmen verken klagende eller rølpetøff.

Kanskje det er det som er problemet, at Ryan Adams virker tilgjort på alt han foretar seg dette året?!

Flere av de andre låtene på EPn bærer preg av å være "arrangert". "Afraid Not Scared" er en god komposisjon, men passer Adams like dårlig som den hadde gjort godt for Tom McRae. "Political Scientist" er bare kjedelig, mens "Cauterwaul" roter seg fullstendig bort i en uhyggelig heksegryte av eksperimenter, som ekskjæreste Leona Næss har lagt sin stemme på.

Når jeg skriver at Ryan Adams ikke kler sine nye uttrykksformer, betyr ikke det at det ikke er viktig at han forsøker. Ryan Adams er en av få superstjerner som er helt kompromissløse og ærlige med seg selv i musikken sin. Plateselskapet ville ikke engang gi ut denne EPn, men Adams insisterte. Han synes det er viktig å levere et stort spekter av seg selv, selv om fansen nødvendigvis vil mislike deler av det.

Denne gangen når han ikke til bedre enn godkjent, men allerede om tre uker kommer "Love Is Hate pt.2". Hvordan det kommer til å låte er vanskelig å vite. Ryan Adams er blitt en uforutsigbar liten faen, og det skal han ha for. Nevn en annen sjangerkollega som gjør deg usikker på hva som kommer neste gang! Jeg vedder på at du ikke klarer det.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ryan Adams - på godt og ondt

(17.03.25) En delt opplevelse, for å si det forsiktig. Du går ikke uberørt fra en konsert med Ryan Adams.


Makeløse Ryan Adams!

(05.01.24) Nytt år og nye muligheter. Ryan Adams springer som en rakett ut av startblokkene – med fem nye album!


Ryan Adams til Rockefeller

(20.08.06) Det begynner å bli en stund siden sist Ryan Adams gjestet Norge, men i høst tar han igjen turen innom Rockefeller. Datoen som skal merkes av i kalenderen er 11. oktober.


Ryan Adams: Cold Roses

(01.06.05) Det er grunn til å bli skeptisk når Ryan Adams annonserer at han vil slippe tre album på et år. Skepsisen tones ned med "Cold Roses", et album som viser at han fortsatt er en glimrende låtskriver og god vokalist. Samtidig understreker den at Adams er litt for komfertabel med litt for mye av sitt eget materiale.


Ryan Adams: Love Is Hell Pt.2

(10.12.03) Ryan Adams kunne druknet seg i tusendollarsedler, men klager likevel over hvor fælt det er å bo i Manhattan, og hvor vanskelig det er å komme over ekskjæresten som bor rett i nærheten. Hvorfor i all verden flytter han ikke? Og når er det Ryan Adams ikke nettopp er blitt dumpet av en ny verdens vakreste kvinne, egentlig?


Ryan Adams : Rock N Roll

(07.11.03) Kjærlighetssorgen etter Winona Ryder ble en velsignelse for millioner av platekjøpere, da Ryan Adams lagde "Gold" i 2001. To år senere slipper han "Rock N Roll", og oppfordrer alle til å melde seg inn i "Fuck The Universe Club".


Nye Ryan Adams-utgivelser på gang

(17.09.03) Etter gjentatte løfter om opp til flere album på vei, backes Ryan Adams nå endelig opp av plateselskapet sitt om utgivelsen av hans fjerde soloalbum.


Ryan Adams punka opp 4.juli

(13.07.03) (New York/PULS): Ryan Adams liker ikke å bli kalt country-artist. Hjertet hans hører nemlig hjemme i rølpepunken, hvilket han visste å demonstrere i New York på selveste nasjonaldagen.


Oasis gjør 'Wonderwall' påny

(22.01.03) Inspirert av Ryan Adams, har Oasis gjort en ny-innspilling av sin kanskje aller mest kjente sang - "Wonderwall". Kilder tett innpå bandet sier til New Musical Express at den nye versjonen er "helt annerledes". På vokal: Noel Gallagher.


Ryan Adams: Demolition

(24.10.02) I løpet av fjoråret ble plutselig Ryan Adams en av de mest profilerte singer/songwritere verden over. Ikke direkte ufortjent etter sine to første album "Heartbreaker" og "Gold", men det kunne virke som han fikk en noe lettvint vei å gå i forhold til mange andre med samme, eller høyere kvaliteter. Men Adams viser igjen på "Demolition" at han er en meget habil låtskriver.


Demoalbum fra Ryan Adams

(31.07.02) 16. september er det duket for nytt materiale fra Ryan Adams. "Demolition" innholder tretten låter, hvor mange av låtene er spilt inn før han gav ut albumet "Gold".


Ikke helt gull, Mr. Adams

(10.02.02) (Oslo/PULS): Han leverte en av fjorårets mest minnerike opptredener på Rockefeller, da han alene med kassegitar og flygel, trollbandt publikum med en genial kombinasjon av humor, melankolske ballader og stormende rockere. Fredag solgte han ut samme sted, men denne gangen hadde han tatt med seg sitt backingband Sweetheart Revolution. Det ble en fin kveld, men konserten kan ikke helt måle seg med hans forrige show.


Ryan Adams: Den ensomme rytter temmet Rockefeller

(01.11.01) (Oslo/PULS): At det skulle bli en genial konsert hadde vel ligget i kortene lenge. Den gamle Whiskeytown-sjefen har gjestet Norge tidligere med sagnomsuste konserter, og har gitt ut to fantastiske solo-album i løpet av de siste årene. Denne gangen stilte han kun iført akustisk gitar og flygel. Selv hadde jeg ikke opplevd mannen i levende live tidligere, og forestilte meg en inneslutta, sorgfull og humørløs type, men så ekstremt feil kan man altså ta. I tillegg til å servere nydelig musikk, fikk vi en oppvisning i være "kæmmis" med sitt lydhøre publikum.


Ryan Adams: Gold

(01.10.01) Her kommer ei real gladmelding til alle elskere av rett-fram, ærlig, tradisjonell amerikansk rock uten dikkedarer av noe slag: Ryan Adams, den tidligere frontfiguren i Whiskeytown, har lagd et himmelropende flott album!


En troverdig hjerte-knuser

(13.11.00) (Oslo/PULS): Dette var en kveld utenom det vanlige, iallefall for min del. Det var vel første gang på fem år jeg ikke behøvde ørepropper, og det var duket for en slapp, men utrolig hyggelig kveld på So What!. Ryan Adams har høstet mye skryt for sin siste utgivelse "Heartbreaker". Fortjent, kan jeg legge til. Han framsto denne kvelden som åpen og ærlig, såvel som slapp og sjarmerende, men hadde publikum i sin hule hånd hele veien.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.