Groove Armada: Goodbye Country (Hello Nightclub)

Groove Armada skuffer aldri så lite på sitt 3. album. Mens den strålende ”Vertigo” snurrer i spillerne ennå, er det bare å konstatere at ”Goodbye Country (Hello Nightclub)” på langt nær kan ta dens plass.


Det virker som om Groove Armada har tatt utviklingen i en litt feil retning, da det er på dansegulvet - med låter som ”I See You Baby” - duoen fungerer best.

Groove Armada leverte et knallsett under fjorårets Quart-festival, og det er nettopp party-låtene som kler bandet best og live. Men på årets utgivelse er det de seige og monotone låtene som har fått plass. De hevder selv å ha blitt mere strukturert på denne utgivelsen, men det virker motsatt i forhold til å overraske lytteren: De evner kort og godt ikke å skape noe party.

Men det åpner noenlunde bra. Tospannet ”Suntoucher” og ”Superstylin’” er to godkjente spor. Sistnevnte med tøff rastaman-vokal fra M.A.D. og M.G.”Little By Little” har de lånt et gammelt opptak av ingen ringere enn Ritchie Havens, og selv om denne låta er lovlig tilbakelent, så er den en av albumets beste.

Men totalt sett blir det for langtekkelig og statisk denne gangen. Du vil snart føle deg utålmodig etter noen runder av hver låt, og skip-knappen er aldri langt unna. Låtene er bygd opp slik at om du har hørt mellom 2-3 minutter av hver låt, så har du egentlig hørt alt.

Groove Armada har nok mye mer inne enn de fikk ned på tape denne gangen, og deres forsøk på å høre voksnere og mer modne ut, faller litt mellom to stoler. Kun én låt av de 11 er under 5 minutter lang, og så tålmodig er man ikke hjemme i stua. Men hadde låtene vært av en slik art at man fikk lyst å danse, kunne de jo holdt på ennå...


Del på Facebook | Del på Bluesky

Groove Armada: Black Light

(12.03.10) Med sitt sjette album blander duoen rock, mainstream og electronica. For første gang med 80-talls synther.


A Camp: A Camp

(21.08.01) A Camp er soloprosjektet til Nina Persson fra The Cardigans. Til forskjell fra utgivelsene med nevnte band, er tekstene nå mer personlige og musikken mer chill-out enn pop. Enkelt forklart består skiva av behagelige låter med dystre tekster.


Groove Armada: Superstylin' (sgl)

(31.07.01) Tom Findlay og Andy Cato fra London ga for to år sida ut den kritikerroste Vertigo - en jazzfunky house-skive - under navnet på klubben de dreiv, Groove Armada. Den nådde Top 20 i UK, og folk som Fatboy Slim og Tim "Love" Lee fikk lov til å boltre seg i remiksene. Her kommer første singel fra det forestående albumet Goodbye Country (Hello Nightclub), og nå er stilen tidsriktig Dance-Hall, vel iallefall en house'a variant.


Groove Armada sensurert i USA

(09.04.00) Groove Armada er blitt tvunget til å endre lyrikken for å få sin første singel lansert i Statene. Ordene "shaking that ass" ble for sterk kost for det amerikanske marked...
Nå foreligger sangen i to versjoner, og det er opp til den enkelte DJ å velge - mener en talsmann for bandet.


Roskilde: Ryktene svirrer om R.E.M.

(09.03.00) Roskilde-programmet begynner å ta form. Den offentliggjorte plakat toppes foreløpig av Oasis, Breakbeat Era, Filter, Live, Chumbawamba, Groove Armada og Pearl Jam. Men det tiskes og hviskes om R.E.M…


Groove Armada: Vertigo

(13.07.99) Groove Armada er pur house. Likevel hviler det en stemning av romantisk, amerikansk femtitall over produktet. Ikke så merkelig kanskje, når både The Platters ("Twilight Times") og Irving Berlin ("Blue Skies") er sampla.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.