Toots Thielemans & Kenny Werner: Toots Thielemans & Kenny Werner

Den belgiske munnspilleren Toots Thielemans er enkelt og greit et unikum. Her har han og hans gode venn, og mangeårige samspiller, amerikaneren Kenny Werner på ymse tangentinstrumenter, satt hverandre stevne. Det kunne ikke gå galt.


Denne duo CD-en er spilt inn live på Toots Thielemans hjemmebane i Belgia i løpet av tre dager i sommer. Det betyr at sjefen var godt og vel 79 år ung da innspillingene blei gjort. Det han foretar seg her, skal enkelt og greit være bortimot fysisk og mentalt umulig for en mann som har kommet såpass opp i årene, men her foreligger altså bevisene på det motsatte: Toots Thielemans spiller som om han er i sitt livs beste form!

Vi snakker om mannnen som sto på scena sammen med Charlie Parker i Paris i 1949, og vi snakker om mannen som spilte gitar med Benny GoodmanBislet i Oslo på begynnelsen av 50-tallet. Vi snakker om mannen som er opplest og vedtatt som den største munnspiller verden har sett, og som i tillegg til gitaren plystrer som en Gud. Et unikum? Utvilsomt.

Mange trodde Thielemans hadde gjort sitt da han for cirka 10 år siden blei ramma av slag. Neida, den alltid like blide Jean Baptiste Thielemans, som han er døpt, jobba seg tilbake i toppform og har ved gjentatte anledninger fortalt verden hviket oppkomme han er også etter slaget.

Vi har med en musikant å gjøre som uansett hvilket instrument han benytter er gjenkjennelig etter bare noen sekunder eller takter. Det er slik det er med de aller største. Han har også fortalt oss at han behersker de fleste stilarter. Slik er det også i denne usedvanlige kammermusikalske utflukten sammen med Kenny Werner.

Werner, som fyller 50 om en måneds tid, er en relativt ukjent herre her hjemme. På den andre sida av dammen derimot, platedebuterte han som 11 åring som solist med et 15-manns orkester og har i voksen utgave i stor grad vært det som kalles en musikernes musiker. Hans kvaliteter har vært uomtvistelige, men han har aldri lagt breisida til for å komme seg lengst fram i rampelyset. Samarbeidet han f.eks. har hatt med Tom Harrell og ikke minst Joe Lovano, har til fulle bevist hvilken enorm "medspiller" Werner er, og du verden så stor glede Thielemans har av det i dette lett gjennomsiktige samarbeidet.

I løpet av de godt og vel 71 minuttene får vi være med på fire medleyer: En med låter forbundet med Frank Sinatra, en med låter skrevet av Michel Legrand, en med melodier av Bill Evans, og en med melodier forbundet med Disney-produksjoner. Dessuten blir repertoaret komplettert med urvakre saker som "Dolphin Dance" av Herbie Hancock, "Smile" av Charlie Chaplin, "Sicilienne" av Johann Sebastian Bach, "Windows" av Chick Corea, før ballet avsluttes med "What A Wonderful World", udødeliggjort av Louis Armstrong. Fra start til mål er dette en lise for sjelen. Du verden så personlig, du verden så sterkt, du verden så vakkert!

Werner gjør alle sine soli på det akustiske flygelet, men med nennsom hånd og hjerne benytter han de elektriske horna til, når det er på sin plass, å skape et strykeunderlag. Sukkersøtt? Aldri - bare gjort med den største følelse for det totale uttrykket og hva musikken "spurte" etter. Thielemans er i mine ører like virtuos som noen gang, og at han og Werner er som skapt for hverandre, bør det ikke herske noen som helst tvil om. Dette er kammerjazz på aller høyeste nivå med en virtuos av en annnen verden på munnspill. Dette er musikk som jeg tror, i min naivitet, kan være med å skape fred på jord.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Baron Toots - også av Trondheim

(10.11.01) (Trondheim/PULS): Enhver by eller bygd med en viss respekt for seg sjøl må sjølsagt ha sin egen jazzfestival, og Trondheim er intet unntak. Når de så har sikra seg sjølveste Toots Thielemans på plakaten, så antyder det også litt om hvor kvalitetslista er lagt. 79 år unge Thielemans kom, så, spilte, smilte, fortalte og vant - til tross for at hans kjære flyselskap Sabena ligger på rygg.


Fumio Karashima Et Toots Thielemans: Rencontre

(01.12.99) Noen få musikanter framstår som institusjoner mens de fortsatt er i live - i kraft av hvem de er, hva de har gjort og hva de fortsatt gjør. Den belgiske munnspilleren, gitaristen og plystreren (!) Jean Baptiste "Toots" Thielemans tilhører denne engere kretsen.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.