Charlie Haden/Egberto Gismonti: In Montreal
De som opplevde de to duo-konsertene med Charlie Haden og Pat Metheny under årets Moldejazz vil neppe noensinne glemme det. Det samme tror jeg publikum en julidag i 1989 i Montreal i Kanada også vil mene. Der møttes nemlig Haden og den brasilianske gitaristen og pianisten Egberto Gismonti. Nå får endelig alle vi andre også oppleve magien fra den gang.
Moldejazz har hatt kjempesuksess med sine artist-in-residence-prosjekter de to seineste festivalene. Porsjektet er imidlertid ikke noe unikt for arrangørene på Nordvestlandet. Den store festivalen i Montreal i Kanada har drevet med dette i en årrekke, og i 1989 var Charlie Haden den sentrale artisten. Publikum fikk høre Haden i samarbeid med bl.a. Joe Henderson og Al Foster, Paul Bley og Paul Motian, Don Cherry og Ed Blackwell, Pat Metheny og Jack DeJohnette og The Liberation Music Orchestra. Av en eller merksnodig årsak har ikke konserten med Egberto Gismonti blitt gitt ut før nå. Det kan definitivt ikke ha noe med kvaliteten på musikken å gjøre.
For alle som husker og savner det unike samarbeidet mellom Haden, Gismonti og Jan Garbarek fra årene rundt 1980, som bl.a. resulterte i platene "Magico" og "Folk Songs", vil denne konserten fra Montreal bli å regne som ei honningkrukke.
De to virtuosene ha tatt med seg en del av repertoaret fra den gang, og for de som husker tilbake bør det være nok å nevne at "Palhaco" og "Silence" blir tolket nok en gang. Vi snakker her om to av de vakreste komposisjonene jeg overhodet har hørt, og det skader heller ikke skjønnhetsgraden at Hadens "First Song" også blir framført. Du verden så vakkert, du verden så enkelt, du verden så virkningsfullt!
Ellers er mange av låtene henta fra Gismontis bok - låter som til en viss grad blei presentert for publikum gjennom hans band Academia de Dancas.
Ved denne anledninga møter vi selvfølgelig Gismonti som gitarist, men i nesten like stor grad som pianist. Rent uttrykksmessig har det nesten ingen betydning: Vi snakker om en virtuos åkke som, og etter flere års pianolære hos den legendariske franske pedagogen Nadia Boulanger møter vi en pianist med dype klassiske røtter, samtidig som han også i pianospillet sitt henter mye fra sitt hjemland Brasil. Gismonti er i besittelse av en teknikk, et temperament og en dynamikk han er helt alene om.
Og så Charlie Haden, da. Han har dette ubeskrivelige som ikke kan læres noe sted, som bare noen få har fått med seg i utgangspunktet, og i tillegg tilegna seg gjennom et levd liv. Den nå 64 år gamle Haden har en tone i instrumentet sitt som er totalt unik, og han spiller ikke én tone som er overflødig. Jeg vet om noen titalls, kanskje hundretalls, bassister som har bedre teknikk enn Haden. Likevel er ikke noen av dem i stand til å uttrykke en brøkdel av det denne høyst originale og personlige kunstneren er i stand til.
Hvorfor dette mesterverket av en konsert har blitt liggende på "lageret" i 12 år har jeg ikke den ringeste anelse om. Akkurat nå er det ikke viktig lenger heller. Det som har vederfaret oss nå er nemlig et historisk musikalsk øyeblikk som kommer til å bli stående som en milepæl i musikkhistoria. Dette er musikk som kan skape fred - jeg både tror og mener det.
Del på Facebook | Del på Bluesky