Ruth Cameron: First Songs

Skepsisen var ikke akkurat liten da jeg skjønte at kona til Charlie Haden hadde bestemt seg for å stå fram som vokalist. Var det pga. sin berømte ektemann hun hadde tilegna seg platekontrakt eller hadde hun virkelig noe å melde?

Av Tor Hammerø // 04.11.99

Det er ærligheten som er det mest framtredende i det vi får oppleve i de 26 minuttene og seks sekundene denne debuten varer. Som hos Haden, som både spiller bass og som har vært med å produsere, er det ikke de tekniske C-momentene som kjennetegner Cameron. Hun har derimot et dypt og inderlig ønske om å uttrykke noe ekte og noe som bare er hennes.

Denne samlinga av sju mer eller mindre kjente låter er alle holdt i et neddempa leie. Her er det alvor og humor side om side, og hun får ustoppelig glitrende tonefølge av den for meg totalt ukjente, men for det like smakfulle Chris Dawson på piano og Larance Marable på trommer. Her er det omtrent ikke satt av en eneste takt til instrumentale soli, med et meget hederlig unntak for Haden i hans egen tilegning til kona: ”First Song”, med tekst av Abbey Lincoln.

Dette er ellers på alle måter Camerons første visittkort.
En liten digresjon: Sue Raney, Camerons sanglærer, skriver i omslagsheftet at hun ikke kjente til Jim Webbs nydelige ”The Moon Is A Harsh Mistress” før hun hørte Cameron synge den – kun med pianokomp. For nesten 20 år siden ga vi Haden et eksemplar av Radka Toneff og Steve Dobrogosz’ klassiker ”Fairytales” med nevnte låt på. Vi kan i hvert fall ikke se bort fra at det er derfra den er henta, men når det er sagt så er det lysår fram til Toneffs tolkning av den vakre balladen med den sterke teksten.

Ruth Cameron har med sine første sanger fortalt oss at vi har fått en ny stemme å glede oss til. Neste gang vi støter på henne får vi håpe at hun gjør andre ting enn å være Charlie Hadens road manager.