Charlie Haden Quartet West: The Art Of The Song
I en turbulent verden med mye ondskap og ufred, kan det ikke skade med en dose skjønnhet. Bassist, bandleder, komponist og nå også sanger Charlie Haden gjør nok en gang sitt for at jorda skal bli et hyggeligere sted å oppholde seg.
Vi snakker om mannen som for 40 år siden var med på å sjokkere jazzverdenen da han sammen med Ed Blackwell, Don Cherry og ikke minst Ornette Coleman inntok New York med sistnevntes kvartett og satte frijazzen på dagsordenen for første gang. Seinere har Haden vært en spydspiss i den moderne jazzen, men til tross for utgangspunktet fra slutten av 50-tallet har den romantiske og ikke minst melodiske sida av Haden kommet mer og mer til sin rett de seineste åra.
Det kommer ikke som noen overraskelse på noen som har fulgt Haden at han er en inderlig lyriker, ei heller at han er en tradisjonsbærer av sjeldent format. En rekke innspillinger har dokumentert dette, men med The Art Of The Song har han nå laget det ultimate mesterverket når det gjelder den amerikanske sangtradisjonen.
Med seg har han sin egen kvartett bestående av Alan Broadbent (piano), Larance Marable (trommer) og Ernie Watts (saxofon), et stort kammerorkester og vokalistene Bill Henderson og Shirley Horn. Broadbent dirigerer orkesteret, og har har skrevet noen nydelige strykerarrangement. Vokalistene synger på fire låter hver og alle ære til Henderson, som er et nytt bekjentskap for undertegnede, men det Horn gjør her - i de sakteste tempi tenkelig - er noe av det vakreste og mest inderlige som har nådd mine ører fra en vokalist. Hun og Hadens basstone kler hverandre til perfeksjon, og de som gjerne vil ha et lite kurs i hvordan formidle et musikalsk budskap trenger ikke gå lenger enn hit.
Trass i at dette er en hyllest til den amerikanske sangtradisjonen, har også to komposisjoner av henholdsvis Rachmaninov og Ravel funnet veien hit. I Broadbents arrangement glir de inn på naturlig vis.
Haden, som kommer fra bondelandet i Midt-Vesten, debuterte som barnestjerne, fire år gammel, i familieorkesteret på radio og på Grand Old Opry. Han sang bl.a. Wayfaring Stranger, en folkemelodi fra cirka 1800. Det gjør han også her, med støtte av en strykekvartett, og sjøl om han ikke er i besittelse av noen stor stemme, er det som med alt Haden foretar seg særdeles inderlig og ekte.
The Art Of The Song er et mesterverk, intet mindre.
Del på Facebook | Del på Bluesky