Cast: Beetroot
Britpopveteranene Cast er for mange mest kjent for at en av medlemmene spilte i legendariske The La's, men de har også gitt ut et par suksessfulle plater, og må vel regnes som en av de...tja...10 store fra britpopens storhetstid på midten av 90-tallet.
Med sin allsangvennlige lad-rock har Liverpool-bandet vært storkontributør til erkebritiske samlinger av typen The Best British Rock Anthems Ever, og singler som Allright", "Finetime" og "Free Me" er fortsatt uunngåelige på de fleste engelske pub-jukeboxer.
Britpopen er imidlertid offisielt erklært død og begravet, og Cast forkynner med stolthet at de har tatt konsekvensen og valgt en helt ny retning på sin nye langspiller. Men ikke tro at bandet synes at quiet is the new loud...
James Brown har visstnok alltid vært like viktig som Lennon/McCartney for frontmann og låtskriver (og altså tidligere La) John Power, og denne gangen tar han funk/groove-antydningene fra forrige album, Magic Hour, helt ut. Sammen med Talvin Singh-styrmann Tristan Norwell har han produsert Casts fjerde og utvilsomt mest rytmiske album til nå.
Eller, overprodusert er vel det rette ordet her. For gutta har pakket inn låtene i alt de har funnet av fløyter & horn, samples & loops og støy & vokaleffekter, og gjort Beetroot til en høyst slitsom affære. Mest skuffende er det imidlertid at et såpass Beatles-influert band som Cast opptil flere ganger går i "Beck-fella" ved å rett og slett glemme melodien oppi all finurlig instrumentering og tidsriktige nikk til musikkhistorien.
Noen lyspunkter er det dog, og førstesinglen "Desert Drought" må sies å få Bestått på sin gjennomføring av 70s-groove med ekstatisk fløyte, spretne beats og negerdame-kor. "Jetstream" er en ganske hyggelig Babybird-soundalike, mens "Giving It All Away" er en oppløftende feelgood-perle og det nærmeste man kommer gamle Cast.
Men alt for ofte høres det ut som The La's B-sider remixet på Playstation. Og det tror jeg ikke vi kommer til å finne på de engelske pub-jukeboxene.
Del på Facebook | Del på Bluesky