Whopper: Takes & Mistakes

Med en tittel som kan høres ut som en B-sidesamling, følger Whopper opp den hyggelige "Let’s Make Sounds" fra to år tilbake. Og faktum er at deler av denne platen også er spilt inn for to år siden, og mange kjenner vel igjen radiolåta "You Can Change Time" som har fått plass på årets utgivelse.


"Takes & Mistakes" tar Bergensbandet med røtter fra Ålesund litt videre. Det er fremdeles øserock av beste merke, men denne gangen behersker Whopper albumformatet bedre. Produksjonen er signert Bjørn Ivar Tysse og Geir Luedy fra Chocolate Overdose, og lydbildet er luftig og røft.

De åpner instrumentalt med "Mine Is The Loneliest Of Numbers", der vokalen ikke møter oss før låta når fem minutter. Ganske dristig for et band som først og fremst er kjent for rett-frem radiorock. Men låta er like fullt strålende, der den øker i både tempo og intensitet underveis.

Kvartetten har elementer fra både The Wannadies, Chocolate Overdose, Motorpsycho og Mercury Motors i seg. De er elever av den bergenske popskolen, som Geir Luedy, Frank Hammersland og Yngve Sætre har gått før dem.

Debuten til Whopper var mer preget av hitlåter, mens resten av albumet falt litt bort. Årets "Takes & Mistakes" er en mer helstøpt og jevn affære, og selv om den er innspilt i to omganger så fungerer den bedre som et album enn forgjengeren.

Det betyr ikke at årets langspiller mangler radiohiter. I disse dager er Petre svært så hissige på å spille "(This Is Not A Song)", og dette er vel den mest umiddelbare låta på skiva. En annen strålende poplåt er "Listen Lennon" som har en tekst som forsvarer Paul McCartney på en glimrende og bittersøt måte.

Lørdag spiller denne gjengen på Øya-festivalen, og blir det like mye øs på scenen som det er på denne skiva, blir det svært morsomt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øyafestivalen: Norges mest spennende

(14.08.01) (Oslo/PULS): Øya midt i Gamlebyen, en lørdag i august, solskinn og truende skyer om hverandre. Heldigvis valgte de mørke skyene å ikke gjøre noe ut av seg, i motsetning til dagen før. Det ble altså en tørrskodd dag i Middelalderparken. Og takk for det!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.