Whopper: Takes & Mistakes

Med en tittel som kan høres ut som en B-sidesamling, følger Whopper opp den hyggelige "Let’s Make Sounds" fra to år tilbake. Og faktum er at deler av denne platen også er spilt inn for to år siden, og mange kjenner vel igjen radiolåta "You Can Change Time" som har fått plass på årets utgivelse.


"Takes & Mistakes" tar Bergensbandet med røtter fra Ålesund litt videre. Det er fremdeles øserock av beste merke, men denne gangen behersker Whopper albumformatet bedre. Produksjonen er signert Bjørn Ivar Tysse og Geir Luedy fra Chocolate Overdose, og lydbildet er luftig og røft.

De åpner instrumentalt med "Mine Is The Loneliest Of Numbers", der vokalen ikke møter oss før låta når fem minutter. Ganske dristig for et band som først og fremst er kjent for rett-frem radiorock. Men låta er like fullt strålende, der den øker i både tempo og intensitet underveis.

Kvartetten har elementer fra både The Wannadies, Chocolate Overdose, Motorpsycho og Mercury Motors i seg. De er elever av den bergenske popskolen, som Geir Luedy, Frank Hammersland og Yngve Sætre har gått før dem.

Debuten til Whopper var mer preget av hitlåter, mens resten av albumet falt litt bort. Årets "Takes & Mistakes" er en mer helstøpt og jevn affære, og selv om den er innspilt i to omganger så fungerer den bedre som et album enn forgjengeren.

Det betyr ikke at årets langspiller mangler radiohiter. I disse dager er Petre svært så hissige på å spille "(This Is Not A Song)", og dette er vel den mest umiddelbare låta på skiva. En annen strålende poplåt er "Listen Lennon" som har en tekst som forsvarer Paul McCartney på en glimrende og bittersøt måte.

Lørdag spiller denne gjengen på Øya-festivalen, og blir det like mye øs på scenen som det er på denne skiva, blir det svært morsomt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øyafestivalen: Norges mest spennende

(14.08.01) (Oslo/PULS): Øya midt i Gamlebyen, en lørdag i august, solskinn og truende skyer om hverandre. Heldigvis valgte de mørke skyene å ikke gjøre noe ut av seg, i motsetning til dagen før. Det ble altså en tørrskodd dag i Middelalderparken. Og takk for det!


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.