James Band: Circles (LP)

Det er noe med vinyl som gir et positivt førsteinntrykk, ikke minst når coveret er så delikat som på James Bands nye utgivelse Circles. Det dunkle, stille bildet på omslaget er både mystisk og tidløst, og underbygger gleden av å åpne et gatefold sleeve, dra forsiktig ut en knitrende plate og holde pusten i den lille pausen før stiften finner rillene. Sørlendingene forstår seg definitivt på estetikk.


De kan sin rockehistorie også. Tidligere omtalt i dette fora med den noe utbrente betegnelsen kick-ass rock’n’roll utnytter de fullformatet til å eksperimentere mer, utvide lydbildet og ikke minst skrive bedre låter. James Band sparker fortsatt rumper, men litt mer raffinert enn på sin forrige EPen Gesundheitswieder... De har bedre tid, virker tryggere, og Circles beviser at de fortsetter en positiv utvikling som et av norges mest groovy powerrockband.

Som de hinter om på coveret befinner de seg ute i den mørke skogen, rundt stier dels opptråkket av britisk folk- og progrock, men også med en fot i Detroits skitne bakgater. Det er fine spor å gå i, og de kunne funnet et godt tilholdssted hos Harvest-labelen anno 1970, mellom Deep Purple, Barclay James Harvest og Edgar Broughton Band.

Det er ingen tvil om at Trond Breen fortjener mye av æren for at Circles har blitt så bra. Han synger både følsomt og brutalt, og har en stemme som skapt for retrosoundet til JB. Det domineres av den fete orgellyden til Louis Holbrook, og et ellers velspilt og tett band. Selv om enkelte partier har et visst forutsigbart boogie-preg, blir det aldri direkte kjedelig. Det finnes endog tilløp til hitpotensiale her, som når Breen messer: «Get yourself connected, set your spirit free...» i den suggererende ska-gospelen "Yeah!", som sklir over i beintunge "What You Know Part II".

Circles er et meget solid stykke vinyl, nesten uten dødpunkter og gjennomgående helhetlig. Det finnes bare 200 eks. av denne, men fortsetter den oppløftende progresjonen bør de legge til minst en 0 før neste utgivelse.


Del på Facebook | Del på Bluesky

James Band: It´s Harder To Land Than To Crash But It´s Mostly The Same

(11.01.07) James Band leverer gir oss en ny dose fengende sørlands-psykedelia på sitt nye album. Gruppa som aldri helt har klart å fenge andre enn lokale helter, har så definitivt kvaliteter som tilsier at de bør nå ut til et større publikum.


Girl Grey: Live In Bergen (LP)
Tugboat / Diversion Blue: Split Picture Disc, (10'')
James Band: Gesundheitswieder...(10'')

(13.06.01) Norsk rock lever som vanlig best i undergrunnen. Disse tre skivene er et håndfast bevis på at det øves godt i vinylknitringens ånd rundt om i landet.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.