James Band: Circles (LP)

Det er noe med vinyl som gir et positivt førsteinntrykk, ikke minst når coveret er så delikat som på James Bands nye utgivelse Circles. Det dunkle, stille bildet på omslaget er både mystisk og tidløst, og underbygger gleden av å åpne et gatefold sleeve, dra forsiktig ut en knitrende plate og holde pusten i den lille pausen før stiften finner rillene. Sørlendingene forstår seg definitivt på estetikk.


De kan sin rockehistorie også. Tidligere omtalt i dette fora med den noe utbrente betegnelsen kick-ass rock’n’roll utnytter de fullformatet til å eksperimentere mer, utvide lydbildet og ikke minst skrive bedre låter. James Band sparker fortsatt rumper, men litt mer raffinert enn på sin forrige EPen Gesundheitswieder... De har bedre tid, virker tryggere, og Circles beviser at de fortsetter en positiv utvikling som et av norges mest groovy powerrockband.

Som de hinter om på coveret befinner de seg ute i den mørke skogen, rundt stier dels opptråkket av britisk folk- og progrock, men også med en fot i Detroits skitne bakgater. Det er fine spor å gå i, og de kunne funnet et godt tilholdssted hos Harvest-labelen anno 1970, mellom Deep Purple, Barclay James Harvest og Edgar Broughton Band.

Det er ingen tvil om at Trond Breen fortjener mye av æren for at Circles har blitt så bra. Han synger både følsomt og brutalt, og har en stemme som skapt for retrosoundet til JB. Det domineres av den fete orgellyden til Louis Holbrook, og et ellers velspilt og tett band. Selv om enkelte partier har et visst forutsigbart boogie-preg, blir det aldri direkte kjedelig. Det finnes endog tilløp til hitpotensiale her, som når Breen messer: «Get yourself connected, set your spirit free...» i den suggererende ska-gospelen "Yeah!", som sklir over i beintunge "What You Know Part II".

Circles er et meget solid stykke vinyl, nesten uten dødpunkter og gjennomgående helhetlig. Det finnes bare 200 eks. av denne, men fortsetter den oppløftende progresjonen bør de legge til minst en 0 før neste utgivelse.


Del på Facebook | Del på Bluesky

James Band: It´s Harder To Land Than To Crash But It´s Mostly The Same

(11.01.07) James Band leverer gir oss en ny dose fengende sørlands-psykedelia på sitt nye album. Gruppa som aldri helt har klart å fenge andre enn lokale helter, har så definitivt kvaliteter som tilsier at de bør nå ut til et større publikum.


Girl Grey: Live In Bergen (LP)
Tugboat / Diversion Blue: Split Picture Disc, (10'')
James Band: Gesundheitswieder...(10'')

(13.06.01) Norsk rock lever som vanlig best i undergrunnen. Disse tre skivene er et håndfast bevis på at det øves godt i vinylknitringens ånd rundt om i landet.


Jennifer Finch (5. august 1966 - 18. juli 2026)

(21.07.26) Hun var så mye mer enn riot grrrl. Men hun ville gi unga pønk før blokkfløyta tok dem!


Kremkveld med Biohazard!

(20.07.26) Biohazard i 2026 er like tajt og rått som det alltid har vært, og i et lite lokale som John Dee er det nesten som om kompisene dine har konsert i garasjen og har invitert deg.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.